
50.000 i gatene i Aten
Fredag 12. mars, 2010
Akropolis lå i går like øde som etter venetianernes ødeleggelse under beleiringen i 1687. På Atens internasjonale flyplass sto flyene parkert og hallene sto tomme. Offentlige kontorer, skoler og universitet stengt. Streik!
Over 1500 paramilitære politistyrker i full mundur sto oppstilt i sentrum av Aten. Politiet skjøt tåregass mot demonstranter som kastet stein.
I mer enn 70 greske byer gikk folk ut på gatene i den andre generalstreiken på to uker i protest mot nedskjæringstiltakene til statsminister George Papandreou, som i går kom tilbake fra Washington etter å ha diskutert den økonomiske krisa i Hellas og EU med Obama-administrasjonen. Han hørte også USAs finansminister Tim Geithner advarere mot transatlantiske motsetninger over EU-kommisjonens planer om reguleringer av finansmarkedet.
Militant fagbevegelse
Generalstreiken 24. februar dro ut over to millioner arbeidere og ansatte i privat og offentlig sektor. Oppslutningen om gårsdagens generalstreik var trolig ikke mindre, fordi fagbevegelsen GSEE som politisk ligger tett opp til det sosialdemokratiske regjeringspartiet Pasok, nå har sluttet rekkene med den militante uavhengige fagbevegelsen Arbeidernes militante front (Pame).
Pame ble opprettet i 1999 av faglige kadre innen det greske kommunistpartiet KKE, som var misfornøyd med den manglende streike- og aksjonsviljen i fagbevegelsen og KKE.
I dag framstår Pame som den fremste utfordringen i den europeiske fagbevegelsen mot EU-landenes nedskjæringstiltak. Pame har tilslutning fra KKE, Kommunistisk fornying (KA) og en tett underskog av revolusjonære partier som KOE og EKKI.
Uroen er stor i Brussel for at streiker og masseprotester i Hellas skal fyre opp under kampviljen i fagbevegelsene i Spania og Portugal. Her er fagbevegelsen delt etter de samme skillelinjene som i Hellas, Spania, Italia og Frankrike.
«Felles sak»
Gårsdagens 24-timersstreik vil ikke rokke ved regjeringens krisetiltak, fastslår Papandreou, som i forrige uke la fram ny nedskjærings- og innsparingstiltak for hele 4,8 milliarder euro, i underkant av 40 milliarder kroner etter dagens kurs.
Men statsministeren som tok Pasok til valg mot det konservative Nea Dimokratia på løfter om å spare folk for de brutale økonomiske og sosiale tiltakene fra statsminister Kostas Karamanlis, får stadig større problemer med å selge budskapet om at «vi er alle i samme båt» og må gjøre «felles sak».
«Arbeiderne vil heve neven og rope med én røst: ‘Vi betaler ikke for krisa.’ Ingen, intet skal terrorisere arbeiderne», heter det i erklæringen fra GSEE i privat sektor (ADEDY) i forbindelse med gårsdagens generalstreik.
Det er i tråd med slagordene til Pame, som viser til de enorme økonomiske skillene i en økonomi som fortsatt har et oligarkisk «tredje verden»-preg, og hvor profitten har blitt av:
«Her er pengene: Beholdningene til bedriftene var i 2004 på 36 milliarder euro; i 2009 på 136 milliarder euro. 250.000 arbeidere fikk lønn på 740 euro i måneden. På samme tid er 700 milliarder euro i lommene på storselskapene.»
Vil ha andre utveier
To generalstreiker og nærmest daglige aksjoner og protester fra ulike forbund og foreninger, begynner å slå sprekker i påstanden om at «folk skjønner at det ikke fins andre utveier», som Kostas Panagopoulos hos meningsmåleren ACOL, særlig ikke etter motbøren Hellas har møtt i EU, først og fremst fra Tyskland og Frankrike.
Uttalelser fra tyske parlamentarikere om at Hellas kan selge unna noen ferieøyer i Egeerhavet strander på fastlandet.
- Det er intet å diskutere. Vårt svar på nedskjæringene er å se i gatene, sa KKE-lederen Aleka Papariga da partiets representanter toget ut av nasjonalforsamlingen Voulí ton Ellínon fredag i forrige uke i protest mot Pasoks siste krisepakke. Den fikk stemmene til det høyreorienterte Folkets ortodokse samling.
Samme dag ble GSEEs sosialdemokratiske generalsekretær, Yiannis Panagopoulos, angrepet av sine arbeidere foran parlamentet for hans «forræderiske rolle» med å forsøke å dempe streikeviljen.
Like etter vedtok Pasok å høyne momsen med opptil to prosentpoeng på forbruksvarer, kappe i feriepengene og skjære minst 30 prosent i søndag- og helligdagstilleggene ved jul og påske. Det kommer på toppen av kuttene i lønninger og pensjoner og heving av pensjonsalderen til 67 år.
Generalangrep
Den militante fagbevegelsen ser krisepakkene som generalangrep på hevdvunnen arbeiderrettigheter, arbeidsmiljø, lønnssystemer og pensjoner, med en all-europeisk agenda.
- De ser krisa som en sjanse til å ta fra oss våre rettigheter. De senker lønningene og slår til mot arbeiderklassen. De ødelegger sjukelønnsordningene, de privatiserer helsevesenet og utdanningen. Vi må svare med krig, sa Yiannis Tolis, leder for trykkeriarbeidernes forbund som er tilsluttet Pame, hovedtaler under generalstreiken på Omonia-plassen i Aten 24. februar.
- De tar feil om de tror at de kan manipulere folk når det har slått inn på klassekampens vei. Historien viser at vannet i elva ikke kan snus, sa Tolis.
Rokker ved euroen
Hellas har blitt et symbol for den globale krisa og i EU på helt annen måte enn Latvia, som har hatt en brattere nedtur. Grunnen er at Hellas ligger i eurosonen til tross for at landet aldri var kvalifisert i henhold til konvergenskravene til Den økonomiske og monetære unionen (ØMU) før euro ble innført - uansett investeringsbanken Goldman Sachs’ kreative bokføring for å forfalske grunntallene for Hellas.
I dag er budsjettunderskuddet på 12,7 prosent. Det skal ned i 2,7 prosent i løpet av tre år, ifølge EU, i tråd med konvergenskravet på tre prosent som heller ikke Tyskland og Frankrike har oppfylt flere år på rad.










