«TVNORGE viser paranormale muskler», heter det på kanalens hjemmeside.

Og ganske riktig: i den nye spiritualitetens tidsalder, er det kanalen med den mest utpreget kommersielle profilen som sørger for jevnlig påfyll til vår nye åndelighet.

Dette handler om markedsteft, men også om at kanalen har en sympatisk innstilling til fenomenet, mener religionshistoriker Anne Kalvig fra Universitetet i Stavanger. Hun har skrevet artikkelen «TV Norge og kanal Fem - den nye tids bodbringarar» i den siste utgaven av tidsskriftet Dïn, og mener det er påfallende hvor lite oppmerksomhet disse programmene får, sett i forhold til interessen publikum viser.

- Offentligheten ønsker som regel å måle temperaturen på det som skjer i kulturlivet, og å være en refererende og kritisk instans. Men den alternative vendingen i TV Norge og søsterkanalen Fem, har blitt aktivt fortiet og underkjent, sier hun til Klassekampen.

Sekularisme

Kalvig mistenker at de kulturradikale har fått med seg hva som skjer på de kommersielle TV-kanalene, men at de likevel velger å overse det:

- De kulturradikale ser heller ikke bare på NRK2 - men jeg tror de oppfatter den nye åndeligheten som noe urent, noe som assosieres med kliss og føleri. Mange som arbeider innen media har nok et normativt utgangspunkt når et kulturuttrykk oversees til fordel for andre.

Kalvig viser til anmeldelsen professor i idéhistorie, Trond Berg-Eriksen, skrev av prinsesse Märtha Louises og Elisabeth Samnøys bok «Møt din skytsengel» i Dagbladet. I anmeldelsen omtaler han blant annet forfatterne som «småpikene».

Kalvig oppfatter den akademiske intelligentsiaen ikke bare som sekulær, men som sekularistisk - altså at de fremmer sekularisme som ideologi.

- Berg-Eriksen benytter seg av all sin tyngde til å kvele et kulturelt uttrykk i fødselen. Det norske folk er i mye større grad brukere av alternativ-litteratur enn av diktsamlinger. Likevel blir diktsamlinger anmeldt jevnt og trutt, mens når en alternativ-bok anmeldes, hyres det inn en professor som både forfekter et sekularistisk syn og som opptrer uvitende og nedlatende overfor de to kvinnelige forfatterne.

- Mener du at denne unnvikelsen skyldes at alternativbevegelsen i stor grad består av kvinner?

- Delvis. Alternativbevegelsen blir ofte assosiert med feminine verdier, og er nært knyttet til populærkulturen for øvrig. Begge disse kulturene blir underkjent av den akademiske eliten.

Overtro?

Oppstarten av Märtha Louises Engleskole ble behørig dekket i riksmediene. Dekningen var imidlertid tett knyttet til Märthas person, og bygget opp under steile fronter. Kalvig etterlyser mer nøytrale, refererende og analyserende framstillinger av feltet.

«Når prinsesse Märtha Louise blir til dels lidenskapeleg kritisert, i ulike delar av massemedia, for si alternative verksemd, kunne ein tru at kritikarane også ville kasta seg over ein TV-kanal som kombinerer det kommersielle og spirituelle på så uttalt vis, men dette har etter kva eg har kunna sjå, i liten grad skjedd», skriver hun i artikkelen.

- Det er så mange som interesserer seg for dette, og da trenger vi en fri presse til å reflektere det, sier hun.

- Men er det pressens oppgave å skrive seriøst om det de fleste oppfatter som overtro?

- At de fleste oppfatter dette som overtro, er det du som sier. Vi har en sekulært preget presse, og takk og lov for det. Men når det finnes så sterke innslag i kulturen som dette, og feltet appellerer til å så mange, er det rart om ingen snakker om det. Jeg mener at det finnes et visst kulturkritisk potensiale i alternativbevegelsen, som ofte handler om kritikk av materialisme og autoriteter.

- Hvordan passer dette inn i TV Norges og Fems kommersielle profil?

- Det at de to kanalene også har stort fokus på helse, livsstil og forbruk, er til en viss grad motstridende. Men velstand og velvære på den ene siden, og antimaterialisme og motkultur på den andre siden, er ulike understrømmer i en bredere alternativ og spirituell strømning.