Skribent og sanger Astrid Kvalbein, som blant annet har vært medredaktør av antologien «Musikk og kjønn - i utakt?», tror at kjønnskategoriene hindrer den ellers uformelle kjønnskvoteringen på feltet, som favoriserer menn.

- Slik jeg ser det, er det det som skjer når litteraturen deler ut sine priser. Da passer man på at det blir et tilnærmet likt antall kvinner og menn. Så selv om musikk- og filmbransjens kjønnskategorier kan virke tåpelige, kan det være en god ting for å unngå vanemessig «kvotering».

Det er kun «beste kvinnelige» og «beste mannlige» artist som opererer med kjønnskategorier. Om det skulle vært én felles kategori for «årets beste artist», ville menn blitt favorisert på grunn av deres sterke posisjon i musikkbransjen, tror Kvalbein.

- Er kjønnskvotering like nødvendig på kunstfeltet som på andre felt?

- Mitt inntrykk er at kunstfeltet som sådan vegrer seg veldig for kvotering, og det er i hvert fall ingen ting som tyder på at dét gjør framskritt noe lettere. Innen kunsten hersker en utbredt tro på «geniet» - og veldig ofte er det en mann.

«Først og fremst artist»

«Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne».

Med disse få ordene forlot Susanne Sundfør scenen etter å ha blitt tildelt Spellemannsprisen for «årets beste kvinnelige artist» i 2008. Bare en uke før hadde Ane Brun, som var nominert i samme kategori, uttalt at å dele ut priser med utgangspunkt i artistens kjønn, var «antikvarisk».

Både Sundfør og Brun kan sies å tilhøre singer/songwriter-kategorien - en kategori hvor det i dag er vel så mange gode kvinner som menn, mener Åse Kleveland, tidligere artist og kulturminister, nå direktør for Rikskonsertene. Men slik er det ikke for alle, understreker hun.

- I visse kategorier har det tradisjonelt vært langt færre kvinner enn menn. Uten kjønnskategorier, ville sjansen vært langt dårligere for at kvinnelige artister skulle fått noen pris, sier Kleveland. Hun mener at Spellemannsprisens kjønnskategorier har spilt en viktig rolle for å løfte fram og synliggjøre kvinnelige artister, men at slik utviklingen går, vil en slik inndeling etter hvert bli unødvendig.

- Motivasjonen for kjønnskategorier er definitivt ikke at kvinnene trenger «hjelp» for å nå opp, se bare på singer-songwritersjangeren! Jeg opplever at dagens system først og fremst skal sikre en større bredde i uttrykk og forbilder blant Spellemannsvinnerne.

- Har kjønnskategoriene utspilt sin rolle?

- Nei, ikke nødvendigvis, men motivasjonen er avgjørende. Hvis et flertall av de kvinnelige artistene opplever dette som diskriminerende, bør man finne andre måter å sikre bredden og mangfoldet på.

- Setter pris på kvinnene

Da Susanne Sundfør framførte sin kritikk under prisutdelingen for to år siden, forsvarte leder i Spellemannkomiteen Larry Bringsjord kategoriene, men åpnet for at de kunne vurderes året etter.

- Vi har diskutert dette, men har ikke sett noen saklig grunn for å endre, sier Bringsjord som nå er nestleder i Spellemannprisen.

- Jeg tror ikke at kvinnene ville falt gjennom i konkurranse med mennene, men prisen til beste kvinnelige artist er en måte å hedre de mange gode kvinnelige artistene vi har her i landet. Jeg mener vi bør beholde den muligheten til å sette pris på landes kvinnelige artister.