En må kanskje vente til torsdag på det endelige resultatet fra søndagens valg i Irak, ifølge valgkommisjonens leder Faraj al-Haidari. De foreløpige resultatene viser at statsminister Nouri al-Maliki og hans liste, Rettsstatskoalisjonen, har gjort det bra, opplyser kilder i valgkommisjonen til AFP.

Ifølge prognosene leder Malikis sjiamuslimske parti, Da’awa, i de ni sjiadominerte provinsene i det sørlige Irak, men Haidfari advarer partiene om å ta seieren eller nederlaget på forskudd.

- Det foreligger ingen faktiske resultater, understreket han i går.

Sjiaoppgjør

Framgangen til Maliki var ventet. Han får betalt for den relative roen som har vært i Irak de siste to årene og har klart å profilere seg som en nasjonal politiker, til tross for de historiske båndene mellom Da’awa og Teheran. Han har flere ganger opponert mot Washington, seinest i forbindelse med utestengingen av over 300 kandidater i valget, alt overveiende sunniarabere med angivelig fortid i Ba’ath-partiet under Saddam Hussein.

Prognosene sier at Da’awa har tatt innersvingen på Iraks islamske øversteråd (SIIC), etterkommeren til Øversterådet for islamsk revolusjon i Irak (SCIRI) som nå blir ledet av Ammar al-Hakim som tok over da faren, ayatolla Abdul Aziz al-Hakim, døde av kreft. SIIC blir av mange irakere, også sjiaer, ansett som «iranere».

SIIC inngår i Iraks nasjonale allianse (INA) som blir ledet av tidligere statsminister Ibrahim al-Ja’afari som har brutt ut av Da’awa med sin gruppe i opposisjon mot Maliki.

Polarisert

- Trolig vil vi ikke få se noen enkelt seierherre i dette valget. Dermed kan det gå mot en nasjonal samlingsregjering, sier den sjiamuslimske visepresidenten Adel Abdul Mahdi, tidligere finansminister fra SIIC, til DPA.

Prognosene viser nemlig at Iraquya, partilista til tidligere statsminister Iyad Allaw, en sekulær sjia, har gjort det bra i de sunniarabiske provinsene. Dessuten råder det stor usikkerhet om resultatet i hovedstaden Bagdad som bokstavelig talt er svært delt, med høye betongmurer mellom bydelene som ble rensket langs sekteriske skillelinjer under den blodigste perioden 2005-2007.

Allawi er alliert med sunniparlamentarikeren Saleh al-Mutlaq, en av de mest profilerte kritikerne av Malikis regjering som ble utelukket fra valget. Allawi var CIA og utenriksdepartementets mann ved invasjonen i 2003, mens Pentagon satset på den første statsministeren Ahmed Chalabi, nå sentral i INA.

Chalabi sitter i Innsyns- og justiskommisjonen. Han og sjiaparlamentarikeren Ali al-Lami ble før valget utpekt av USAs øverstkommanderende general Ray Odierno som ansvarlige for å ha luket ut Mutlaq og andre sunnipolitikere på vegne av Iran.

USA har «direkte etterretning» om at Chalabi og Lami er «tydelig influert av Iran» og møter regelmessig iranske representanter som «sitter på høyre side av al-Quds-styrkens kommandant Qassem Soleimani», hevder Odierno overfor Robert Dreyfuss i tidsskriftet The Nation.

Tautrekking

Det kan ta uker og måneder å få snekret sammen en ny regjering, og prognosene borger for at nasjonalforsamlingen vil bli like splittet som den har vært. Det kan raskt kullkaste de første amerikanske analysene om at valget er godt nytt for USAs president Barack Obama, med hensyn til å hente hjem styrker.

I talen på Camp Lejeune i februar sa Obama at han vil trekke ut alle styrker innen 2012. Dette kan nå bli imøtegått av så vel de nykonservative fraksjonene i hans administrasjon og Pentagon som fortsatt går inn for «Den lange krigen», som av sunniaraberne som frykter sjiaenes dominans i Iraks væpnede styrker.

USA v. Iran

Over valget i Irak henger kampen om innflytelse i Irak mellom Iran og USA, med støtte fra arabiske land som Saudi-Arabia, Egypt, Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emiratene og Jordan. De frykter økt iransk innflytelse i regionen gjennom en sjiamuslimsk regjering i Bagdad.

De kurdiske partiene har imidlertid fortsatt en skepsispreget tillit til Maliki og nærer den samme uroen som de religiøse sjiapartiene for at USA igjen vil dreie mot sunniene for å stagge Irans innflytelse og komme uroen blant arabiske allierte i møte.

Maliki anklaget USAs visepresident Joe Biden for innblanding i Iraks indre anliggender da han oppfordret Bagdad til å oppheve utestengingen av sunnikandidater. Mange mistenker Washington for å hente inn gamle Ba’ath-medlemmer for å balansere makten i Bagdad.

Uroen slår opp motsetningene som preget fronten som USA brakte til Bagdad med invasjonen. Den var samlet rundt å nedkjempe Saddam Hussein, men fikk ikke med seg opposisjonen, mange med forankring i Ba’ath-partiet, som satt i Damaskus i Syria, Amman i Jordan og andre arabiske hovedsteder eller i Europa. De gikk mot USA invasjon.