På overflaten er alt ved det gamle i Reykjaviks regntunge gater. Med unntak av at inkassobyrået Intrum Justitia har inntatt nye og mer prangende lokaler i byens hovedgate, er det ingenting som forteller oss at vi står midt i den største økonomiske krisa i Europa.

Om det er stille på overflaten, er det desto mer som ulmer under. Akkurat som vulkansystemene under Vatnajökull, har den islandske befolkningen begynt å røre på seg. I dag skal islendingene stemme over den omstridte Icesave-avtalen. Ingen er i tvil om hva resultatet blir. På siste gallup sier 74 prosent av islendingene nei, mens bare 19 prosent støtter Alltingets forslag til tilbakebetalingsplan.

Strømmer til

Allerede torsdag strømmet islendingene til valglokalene. I nasjonalhelligdommen Laugardagshöllin, der det islandske håndballandslaget spiller sine kamper, er det lang kø når Klassekampen stikker innom.

- Jeg kommer til å stemme riktig, sier 64 år gamle Randi Antonsdottir.

- Hva vil det si?

- Nei, selvfølgelig. Hva ellers?, spør hun nesten fornærmet tilbake.

Hun får støtte av den 40 år gamle helikopterpiloten Sindri Steingrimursson.

- Vi trenger ikke å betale Icesave-gjelden. Det er ikke vår gjeld, så hvorfor skal vi betale?

Begge er svært misfornøyde med måten regjeringen har taklet Icesave-saken på.

- De har ikke taklet den i det hele tatt. Politikerne oppfører seg om fem år gamle unger som krangler om hvem som har skylda fra hva. Regjeringen handler stikk i strid med det som er i Islands interesse. Bare tenk deg hvis den norske regjeringen hadde gjort den samme, tordner Steingrimursson.

Icesave-avtalen

Saken er kort fortalt: Den private banken Landsbankinn starter nettbanken Icesave, som tilbyr nederlandske og engelske småsparere mistenkelig gode rentebetingelser, og blir en stor hit. Når det islandske banksystemet går over ende, går også Landsbankinn konkurs. Nederland og England sender regningen videre til den islandske staten, som de mener må ordne opp etter Icesave.

Det går den islandske regjeringen med på, og Alltinget utformer en tilbakebetalingsplan som sendes til presidenten for undertegning. Men så skjer det utenkelige: Den islandske presidenten nekter å undertegne, og sender i stedet avtalen ut på høring i folket.

Skal ikke stemme

For regjeringen og Alltinget vil et nei til Icesave-avtalen være et formidabelt prestisjetap. Stemningen er derfor trykket når Klassekampen ankommer utenriksdepartementets pressesenter i Reykjavik sentrum. De to alltingsmennene som møter den internasjonale pressen har lagt ansiktene i bekymrede folder, og snakker lavmælt.

- Alt oppstyret rundt Icesave har dessverre avledet oppmerksomheten fra det øvrige arbeidet med å gjenreise den islandske økonomien. Vi måtte lage resten av budsjettet for 2010 på fire-fem timer, sier sosialdemokraten Gudbjartur Hannesson.

- Jeg ser folkeavstemningen som en markering av misnøye fra folks side. Folket vil helt sikkert si nei lørdag. Vi er naturligvis redde for hva som da kan skje. Vi kan ikke gjøre annet enn å håpe enn at alt fortsatt er som før.

Jobbet for å avlyse

Hannessons kollega Kristján Thor Juliusson fra Selvstendighetspartiet (søsterpartiet til norske Høyre) sier politikerne bare må innfinne seg med at folket sier nei.

- Sola kommer til å stå opp i morgen også. Hvis folket sier nei, må vi bare prøve å gjøre det beste ut av det og arbeide videre med nye løsninger.

De siste ukene har regjeringen og alltingsflertallet gjort alt i sin makt for å avlyse avstemningen. På tross av at stemmelokalene har vært åpne i flere dager, svirrer det fortsatt rykter om nye avtaleutkast som kan føre til at avstemningen blir avlyst.

Politikerne frykter at et nei vil forverre forholdet til IMF, som kan stoppe utbetalingen av lån til Island dersom Icesave-saken ikke blir løst.

- Hvis alt bråket rundt Icesave-avtalen utsetter lånene fra IMF i bare et par måneder, kan det få enorme økonomiske følger for Island. Selv om man da ender opp med en bedre avtale enn den Alltinget i utgangspunktet framforhandlet, kan man likevel sitte igjen med svarteper, sier økonomiminister Gylfi Magnusson til Klassekampen.

I takt med at nei-flertallet har økt på meningsmålingene, har regjeringen gått fra å agitere aktivt for Icesave-avtalen, til å så tvil om avstemningens betydning.

- Folkeavstemningen har allerede utviklet seg til å bli en ikke-begivenhet. Man burde egentlig avlyst folkeavstemningen, men da måtte vi ha hatt en ny avtale på bordet, og det er det lite sannsynlig at vi får, forteller Magnusson.

Statsminister Johanna Sigurdardottir har allerede varslet at hun ikke vil stemme på lørdag, og Magnusson går langt i å antyde det samme.

- Nei, hva skulle jeg stemt da? Ja til en avtale som allerede er utdatert, eller nei til en avtale som er vedtatt av Alltinget?

- Fravær av respekt

En som ikke er forvirret er Ragnar Olafsson.

- Vi islendinger må naturligvis gjøre opp for oss. Det vi ikke forstår er hvorfor vi må gjøre opp for finansakrobatene også. Icesave-pengene har aldri vært på Island, sier han.

Olafsson representerer det såkalte Indefence-nettverket, et partipolitisk uavhengig nettverk som har arbeidet for at islendingene skal stemme nei til Icesave. Det var Indefence som fikk i stand folkeavstemningen etter å ha samlet 56.000 underskrifter, tilsvarende en firedel av landets velgere, bak kravet om at presidenten måtte nedlegge veto mot avtalen.

Olafsson fnyser av Magnussons påstand om at folkeavstemningen er en ikke-begivenhet.

- Hvordan kan det være en ikke-begivenhet? Hvis vi stemmer ja blir avtalen stående, hvis vi stemmer nei blir den forkastet. Politikerne forsøker bare å få færrest mulig til å møte opp på lørdag, fordi de er flaue over at deres egne lover blir avvist av folket.

- Man føler et fullstendig fravær av respekt for vanlige folk og vanlige folks problemer. Flere av finansakrobatene som skapte dette uføret får nå offentlig støtte for å starte opp nye selskaper. Det er helt uakseptabelt, sier han.

Politisk krise

Morgunbladid-journalisten Baldur Arnarson har i en årrekke skrevet om islandsk politikk, og er ikke imponert over minister Magnussons påstand om at folkeavstemningen er en ikke-begivenhet.

- Dette sier han av politiske grunner. Denne avstemningen er dårlig for regjeringen, og legger et enormt press på den sittende administrasjonen. I virkeligheten betyr folkeavstemningen ganske mye, og jeg skal fortelle deg hvorfor.

Arnarson lener seg tilbake og tar en megetsigende slurk av kaffen.

- Nå rettes det internasjonale fokuset mot Island. Dermed får islendingene en mulighet til å fortelle verden hvorfor vi ikke er fornøyde med dagens Icesave-avtale. All oppmerksomheten folkeavstemningen genererer kan skape sympati for islendingene i verdenssamfunnet. Dermed øker sjansen for at islendingene kan få bedre avtaler både i forhold til Icesave og i forhold til lånepakkene fra IMF.

Arnarson er overrasket over at det er den nyvalgte venstrekoalisjonen som har vært ivrigst i å drive gjennom både Icesave-avtalen og strukturtiltak fra IMF.

- Man kan jo spørre seg hva et sosialistpart er til for når man ser hvordan de Venstre-grønne har lagt vekt på å drive gjennom Icesave-avtalen. De har aldri regjert før, og gjør alt de kan for å klamre seg til makten. Og sosialdemokratene på sin side er opptatt av å få dette ut av verden slik at de kan fortsette med sin fanesak, søknaden om islandsk EU-medlemskap, sier han.