- Første bud for en forsker er å være åpen, og Lorentzen og Egeland framstod som det stikk motsatte i mandagens program. Om ikke samfunnsforskningen som sådan tok skade av dette, så ble i hvert fall kjønnsforskning stilt i et dårlig lys, sier Lyngstad, som er postdoktor ved institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Han snakker om ukas mest omdiskuterte tv-opptreden fra forskningsfeltet; kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland som i premieren på Harald Eias «Hjernevask» mer eller mindre avviste biologi i jakten på utfyllende svar på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Gjør seg irrelevante

- Er man ikke åpen for alternative forklaringer, så bør man bli avfeid. Og de to forskerne virket heller ikke å være ubalansert framstilt gjennom intervjuteknikk eller klipping.

Både Lorentzen og Egeland gikk i går ut med kritikk av «Hjernevask», i form av kronikker i henholdsvis Aftenposten og Dagbladet. Mens Lorentzen kritiserte programmets journalistiske form, skrev Egeland om hvordan det lille hun faktisk fikk fortalt Eia om hva hun forsker på, ble klippet bort.

- Begge har i etterkant påpekt at de ikke fikk snakke om sine faktiske fagfelt...?

- Ja, og det er klart det blir rått parti når disse blir stilt opp mot en kapasitet som Cambridge-professoren Simon Baron-Cohen, men de burde heller ha holdt kjeft i stedet for å være så bombastisk avvisende som de var. Man kunne tro at de ikke forsto programmets grunnlag og derfor var uforsiktige, men Jørgen Lorentzen viste på NRKs debattprogram Aktuelt at han fortsatt står inne for de samme, uakseptable meningene.

- Deprimerende

«Deprimerende», er Fafo-forsker May-Len Skilbreis dom over «Hjernevask».

- Det er deprimerende at produsentene av programmet ikke har lett etter andre forskere. Jeg har all respekt for det arbeidet både Lorentzen og Egeland gjør, men de er ikke representative for norsk kjønnsforskning, som for det meste består av samfunnsforskning, sier hun.

Skilbrei reagerer på at de britiske forskerne fikk rom til å framstå som rasjonelle og forberedte personer, mens innslagene med Egeland og Lorentzen var lagt opp i en konfronterende stil hvor de fikk spørsmål langt utenfor deres eget felt.

- De kunne like gjerne intervjuet meg om matematikk og vist fram hvor lite jeg kunne om det. Når det er sagt: jeg skulle nok også gjerne sett at kjønnsforskerne ikke svarte like bombastisk i programmet som de gjorde. At de ikke har satt seg inn i biologi er helt greit, men det går godt an å være åpen for at noe er viktig, selv om de selv forsker på andre ting. Kanskje var de mer ydmyke i intervjuet enn det som ble vist - men det vet vi jo ikke. Jeg synes formen på programmet var stygg.

For selv om mange kjønnsforskere nok kunne vært mer opptatt av biologi, har de ikke de samme forutsetningene som biologer til å vurdere den biologiske forskningen, poengterer Skilbrei.

- Sånn er det: forskere har spisskompetanse. Derfor blir dette en litt konstruert debatt. Men det er klart: man skal være ydmyk overfor andre faggreners bidrag.

Skilbrei oppfatter at Eia skaper en skyttergravskrig som ikke eksisterer i virkeligheten, og at selv om diskusjonen om arv og miljø har gått hardt i kjønnsforskermiljøene i tidligere tider, er ikke dette lenger motpoler.

- Fra innsiden av kjønnsforskermiljøet oppfatter jeg ikke dette som en stor kontrast, og jeg er litt redd for at framstillingen skal ha uheldige konsekvenser. Det er ikke bra at kjønnsforskningen generelt drites ut på et så svakt grunnlag.