Den omstridte nederlandske høyrepolitikeren Geert Wilders og Frihetspartiet (VVP) kunne i går feire de gode resultatene fra lokalvalget onsdag, der VVP ble det største partiet i byen Almere og endte som nummer to i Haag. Valget ble avholdt kun ti dager etter at regjeringen ledet av kristeligdemokraten Jan-Peter Balkenende kollapset, og sees på som en sondering av stemningen foran valget på ny nasjonalforsamling i juni.

Skal man tro meningsmålingene kan VVP bli så stort ved neste valg - muligens det største partiet - at det vil bli vanskelig å holde ytre høyrekreftene utenfor regjeringskontorene i Haag.

Fosser fram

En kamplysten Wilders, tiltalt men ikke dømt for hatytringer etter blant annet å ha karakterisert islam som en fascistisk religion og sammenliknet koranen med Adolf Hitlers «Mein Kampf», uttalte onsdag kveld at lokalvalgresultatene var «et springbrett» for partiets videre frammarsj.

- Vi skal erobre hele landet, sa Wilders ifølge The Guardian, og la til:

- Vi kommer til å bli det største partiet i landet.

Partiet til Wilders ble opprettet i 2006 blant annet for å «stanse islamiseringen av Nederland», og har foreløpig ni av de 150 plassene i parlamentets underhus. En meningsmåling fra valgdagen som Radio Netherlands Worldwide viser til tyder imidlertid på at VVP ville blitt det største partiet i landet dersom det ble holdt parlamentsvalg i dag. En annen måling plasserer partiet på tredjeplass, men bare få mandater bak de to største partiene, kristeligdemokratene (CDA) og Arbeiderpartiet (PvdA), som inntil i februar satt i regjering sammen før den sprakk etter strid om Nederlands deltakelse i Afghanistan-krigen.

Wilders, som voktes strengt som følge av flere drapstrusler mot ham, har blitt sammenliknet med andre innvandringsmotstandere som Jörg Haider i Østerrike og Jean-Marie Le Pen i Frankrike. I dag er han invitert til London av høyrepartiet UK Independence Party for å vise sin kontroversielle kortfilm «Fitna», som skapte sterke reaksjoner i 2008. Blant annet tok FNs generalsekretær Ban Ki-moon avstand fra filmen, som han kalte «støtende antiislamsk».

VVP-lederen har blant annet tatt til orde for deportering av muslimske innvandrere og forbud mot bruk av hijab i offentlige bygg. Wilders har også foreslått at det skal bli obligatorisk for kvinner som ønsker å bruke muslimske hodeplagg å søke om en lisens, samt betale 1000 euro (rundt 8000 kroner) for å få lov til å bruke slike plagg.

Overskygger lokale saker

Nærmere én million av Nederlands 16 millioner innbyggere er muslimer, og tematikk som blir knyttet til islam sørget for å overskygge tradisjonelle lokalvalgsaker som sykkelstier og søppelinnsamling. Avisa Volkskrant beskriver lokalvalget som det mest nasjonalt fokuserte noensinne.

Nederlands upopulære deltakelse i krigen i Afghanistan var også et valgtema. Balkenendes regjering falt som følge av at regjeringspartnerne i Arbeiderpartiet trakk seg fra samarbeidet etter å ha nektet å godta en forlengelse av de rundt 1700 nederlandske Nato-styrkenes oppdrag i Uruzgan-provinsen når den utløper i august.

De endelige tallene fra onsdagens valg er ventet i dag, men foreløpige resultater i går viste at VVP sikret seg 21 prosent av stemmene i Almere, en by med 187.000 innbyggere nordøst for hovedstaden Amsterdam, mens partiet fikk 18 prosent i Haag, Nederlands tredje største by. VVP stilte kun i de to nevnte byene ved lokalvalget, men er svært oppmuntret av oppslutningen.

I forbindelse med valget forsikret Wilders overfor velgerne at partiet hans ville «ta Nederland tilbake fra venstreeliten», som ifølge ham «degger med forbrytere og støtter islamisering».

- Venstreeliten tror fortsatt på multikulturalisme, dulling med kriminelle, en europeisk superstat og høye skatter, sa Wilders til jublende tilhengere i Almere onsdag, ifølge Reuters.

- Men resten av Nederland tenker annerledes. Den tause majoritet har nå en stemme.

Wilders har ikke minst blitt oppildnet av prognoser om at VVPs popularitet i dag tilsvarer en økning av mandater fra ni til 27 i Tweede Kamer, andrekammeret i den fragmenterte nasjonalforsamlingen. I dag har statsminister Balkenendes parti CDA 41 av plassene, mens Arbeiderpartiet har 33. Balkenende har ikke utelukket regjeringssamarbeid med PVV etter valget i juni.

Svekket etablissement

Begge de største partiene gikk tilbake ved det siste valget. Kristeligdemokratene i CDA fikk rundt 15 prosent, en tilbakegang på to prosentpoeng sammenliknet med valget i 2006, mens sosialdemokratene i PvdA gikk tilbake fra 23,5 til 16 prosent.

Radio Netherlands Worldwide tolker deltakelsen på 56 prosent - sju av tolv millioner stemmeberettigede - som tegn på sviktende tillit til det politiske etablissementet.

Mindre partier som D66 og Det grønne venstre, begge krasse kritikere av Wilders fra henholdsvis høyre og venstre, var blant partiene som gikk fram.