- Innfører man en nettlisens som skal komme elektroniske massemedier til gode, får man både støttet produksjon av nettjournalistikk og utviklingen av nye produkter, og man øker publikums forståelse av at det koster å produsere innhold på nett, sier rådgiver i Norsk Journalistlag (NJ) Trond Idås.

Dagens pressestøtte er som kjent oppe til vurdering. Mediestøtteutvalget, ledet av Yngve Slettholm, har fått dette året på seg til å komme med forslag til hvordan den framtidige mediestøtten skal se ut. Nå foreslår NJ at utvalget må utrede muligheten for en nettlisens, altså en lisensavgift som legges på toppen av det nettabonnementet folk betaler for å få tilgang til internett.

Lavt inntektsgrunnlag

- Vi foreslår dette fordi nettavisene har fått en veldig viktig funksjon i forhold til medienes samfunnsoppdrag, særlig som informasjonskanal ved store hendelser og arena for debatt, sier Trond Idås. Han viser til TNS Gallups mediebruksundersøkelser, som viser at omtrent 80 prosent av befolkningen bruker nettet daglig, og at seks av landets ti største nettsteder er redaksjonelle medier. Idås mener at denne breie bruken av nettmediene legitimerer innføringen av en lisens.

- Men den sentrale funksjonen nettjournalistikken har fått, henger ikke sammen med inntektsgrunnlaget. Nettmediene står overfor det samme problemet som tradisjonell kringkasting: Innholdet som publiseres, er fritt tilgjengelig for alle som har utstyr til å laste det ned, noe som gjør det nærmest umulig å få den enkelte bruker til å betale for innholdet, sier Idås.

- Samtidig er annonsemarkedet på nettet en alles kamp mot alle, hvor de største tar det meste av kaka. Mange av de store snylter på andres stoff, uten selv å bidra med redaksjonelt innhold. Dette gir dårlig økonomi i nettaviser som ikke er markedsledere. Situasjonen har derfor enkelte fellestrekk med den som ligger til grunn for produksjonsstøtten til landets nummer 2-aviser, små lokalaviser og meningsbærende riksaviser som Klassekampen, sier han.

Mangfold og kvalitet

Tar man utgangspunkt i at det finnes et sted rundt en million nettabonnementer i Norge, vil 50 kroner måneden fra hver av disse gi totalt 600 millioner kroner. Idås vil ikke være så konkret hva summer og tall angår, siden NJ ikke har vurdert hvilke satser man bør legge seg på. Men han mener at det store antallet nettabonnementer taler for at en relativt beskjeden månedlig lisens vil finansiere støtteordninger på nivå med dagens produksjonsstøtte til aviser, cirka 300 millioner kroner.

- Hvem skal få denne støtten?

- Det må utredes nærmere, men det overordnede målet må være at befolkningen får et mangfoldig og relevant medietilbud av høy kvalitet også på nett. Det bør være krav om egenproduksjon av redaksjonelt innhold, og for legitimeringen av lisensen er det viktig at det er regler som forhindrer at støttemottakerne utbetaler utbytte. Generelt er det viktig med retningslinjer som gir forutsigbarhet og størst mulig grad av likebehandling, sier Idås.

- Men er ikke dette bare et forslag konstruert for å få på plass pressestøtte til flere enn papiravisene uten at man kutter i dagens ordninger, og på den måten svekker bedrifter der NJ har medlemmer ...?

- Nei, jeg synes forslaget er lett å forsvare ut fra at det koster å levere et godt redaksjonelt innhold også i elektroniske massemedier. Den omfattende bruken viser at tilbudet treffer godt i befolkningen. Det er nærmest blitt et offentlig gode som kan finansieres med lisens på samme måte som NRK. Lisensen vil også bidra til at folk skjønner at man må betale for kvalitet.

- Men dersom politikerne skulle gå inn for en sånn lisens, vil ikke også film- og musikkbransjen med rette kunne forlange sin del av kaka?

- Vi er selvfølgelig klar over at dette forslaget vil møte motstand fra mange kanter. Da må vi peke på at mange bruker tid på de journalistisk drevne nettstedene og at det er et udiskutabelt gode som har fått en viktig funksjon i offentligheten. Funksjoner som kan være i fare dersom vi ikke foretar oss et fellesløft og tar kostnadene ved å opprettholde disse redaksjonene.