- Hvorfor lo dere nå?

Vi kar kommet halvveis i Manifest sitt frokostmøte om Harald Eias nye program «Hjernevask», og hovedpersonen selv har akkurat vist publikum et klipp fra programmet, til latter fra salen. Nå ser han litt bekymret utover forsamlingen.

- Er det på grunn av at dette minte dere om gamle grep fra «Ut i vår hage»? Det er min store frykt, sier Eia, som insisterer på å bli tatt helt alvorlig med sitt nye prosjekt.

- Hvis folk begynner å le, hører de jo ikke etter hva som faktisk blir sagt, sier Eia til Klassekampen.

Og det ville vært ille. For han har mye på hjertet.

Vil reinvaske genene

Allerede før premieren, som er førstkommende mandag, er «Hjernevask» blitt et av det siste årets mest omtalte programmer. Det tok virkelig av i sommer, da Eias prosjekt ble gjort til et av hovedmomentene i den såkalte kulturkampen, som ble framstilt som det endelig oppgjøret med den venstrenaivistiske sekstiåtterstaten. En rolle Eia forteller han slett ikke er komfortabel med. Da han i går møtte opp til debatt om biologi og evolusjonsteori, var det med et budskap om at han først og fremst ønsker å reinvaske det å bruke gener og biologi som argumentasjon, ikke argumentere for en biologisk determinisme.

Ble ledd av

En av inspirasjonskildene til «Hjernevask» var et innlegg av sosiolog Torkild Hovde Lyngstad, som sto på trykk her i avisa i fjor, forteller Eia. Lyngstad beskrev i innlegget hvordan hans sosiologkollegaer hadde begynt å le da han luftet muligheten for at genetiske disposisjoner kan ha noe med skilsmisserisiko å gjøre.

- Det er denne hånlatteren jeg vil til livs, sier Eia til Klassekampen, som sier han under sin egen studietid på sosiologi opplevde han spørsmål om biologi og evolusjon ikke ble tatt seriøst.

- Jeg mener denne utdefineringen av en hel rekke viktige begreper er uheldig.

- Ikke alle kan bli professor

Programmet Eia viste klipp fra i går, heter «Foreldreeffekten» og er andre program ut. Her tar Eia for seg ulikhetene i skolen, og spør seg om det ikke kan være slik at skoleflinkhet faktisk går i arv.

- Ta for eksempel Reform 94. En av hovedhensiktene med den reformen var å stoppe reproduksjonen av ulikheten i skolen, sier Eia.

Blant metodene for å oppnå det er å sørge for at alle elever får nok teoriundervisning til at de kan være i stand til å ta høyere utdanning, uansett bakgrunn. Dette gjelder også på yrkesfag. Men det er ikke sikkert det er hensiktsmessig, sier Eia:

- Vi ender opp med å prioritere de byggfagelevene som heller vil bli akademikere, sier han, som mener det er et problem at sosiologer og andre samfunnsvitere slår seg til ro med at skoleflinke foreldre får skoleflinke barn på grunn av miljø, og ikke undersøker om det kan ligge arvelige forklaringer bak.

- Jeg ønsker å lufte en tanke: Kan det være uheldig for samfunnet at vi ikke har tatt biologien alvorlig?, spør Eia, og svarer selv:

- Dette er ikke ment som et forsvar for ulikhet, men jeg mener vi må erkjenne at vi ikke er helt like på alt, og at ikke aller tjener på å ta høyere utdanning. Kan hvem som helst bli professor? Jeg tror ikke det, sier Eia, som forteller at han har blitt anklaget for å høres ut som en essensialist.

- Men jeg er fornøyd hvis jeg klarer å åpne opp for denne debatten, og bidra til at de spørsmålene som har blitt sett på som ureine, skal bli reine, sier Harald Eia.