Venstresidas dagsavis
Nettutgaven, torsdag 23. februar, 2012
Dagens avis
Klassekampen forside 20120223
Kultur & medier
Tirsdag 23. februar, 2010
Går bak økonomenes tall
formelfetisj: - Det har vokst fram en tro på at man kan lage formler for hva som er det beste samfunn, mens dette egentlig er verdivalg, mener Maria Reinertsen. Hun håper finanskrisa har lært økonomifaget å lytte til andre fag.

Går bak økonomenes tall

- Det finnes ingen ligning som får med alt, sier økonomiskribent Maria Reinertsen, som dissekerer modeller i sin nye bok.

- Når Dagfinn Høybråten foreslår Brutto Nasjonal Livskvalitet som alternativ til bruttonasjonalprodukt, så er det en kritikk av samfunnsøkonomiens metode der alt mulig måles. Men samtidig er også initiativet en anerkjennelse av økonomiens bruk av tall og modeller, og det er den omfavnelsen jeg er kritisk til, sier Maria Reinertsen om sin ferske bok «Ligningen for lykke».

Samfunnsøkonomen har i flere år vært journalist i Morgenbladet med økonomi som spesialfelt, og i sin bokdebut prøver hun å gå bak de økonomiske sammenhengene og størrelsene som utgjør den rådende økonomiske fornuft.

- Jeg har ikke noe mot formler og modeller, men har i denne boka prøvd å se hva som skjer når de kommer inn i praktisk politikk. For er det en ting alle store modeller har til felles, så er det at det ikke finnes noen ligning som får med alt, sier Reinertsen.

Verdier, ikke formler

I boka har Reinertsen en kritisk gjennomgang av formlene og modellene som ligger bak blant annet Stoltenbergs utslippskvoter, skolevesenets Pisa-undersøkelse, handlingsregelen og modellene for å regne ut hva landene i sør taper på manglende markedsadgang.

- Det har vokst fram en tro på at man kan lage formler for hva som er det beste samfunn, mens dette egentlig er verdivalg. I boka bruker jeg «Et dukkehjem» som eksempel. En politikk basert på en lykkeformel kunne jo ført til at sluttsummen av lykke ble negativ da Nora forlot Helmer og barna. Skal da samfunnets svar være at Nora bør holde seg hjemme? På samme måte kan politikken ende opp i uønskede svar når alt bygges på modeller.

Relevante kulturuttrykk

I tillegg til nevnte Ibsen-referanse bruker Reinertsen flere eksempler fra litteratur og film. 80-tallets dansefilm «Dirty Dancing» brukes for å forklare hvilke store sprang den rådende økonomiske fornuften går glipp av, og likeledes finnes det i boka analogier fra Virginia Woolfs «Mrs. Dalloway», Ayn Rands romaner og Alexander Kiellands «Fortuna».

- Slik en økonomisk modell er et uttrykk for hvordan man ser virkeligheten, så er kulturuttrykk som litteratur og film det samme. Og troen på fabrikken Fortunas verdi er et godt eksempel på rå markedskrefter, for disse kiellandske følelsene kan man kjenne igjen når man i dagens virkelighet leser om Lehman Brothers, sier Maria Reinertsen. Hun legger til at økonomen John Maynard Keynes var nær venn med Virginia Woolf, og USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan var det samme med Ayn Rand.

- Jeg sier ikke at deres økonomiske betraktninger var blåkopier av de to kvinnenes verdenssyn, men en viss påvirkning må det ha vært.

Handlingsregelen

I boka har Reinertsen valgt å sette spørsmålstegn ved en rekke størrelser og sammenhenger, og plassert disse i kategoriene tall, mengde, funksjoner, setninger og intervaller. Det tallet som gis mest plass i boka, er de fire prosentene av Oljefondet man kan bruke hvert år, og som utgjør den mye omtalte handlingsregelen.

- Begrunnelsen for regelen har vært svært skiftende, begynner Reinertsen.

- Først avviste man bruk av Oljefondet ved hjelp av forskjellige argumenter. Og når man til sist åpnet opp for bruk, så var den begrenset til avkastningen. Noe som heller ikke er noen naturlov. Likevel framstilles den norske politikken som den eneste sunne fornuft. Dette er ekstra rart når man vet at valget av akkurat fire prosents avkastning var helt tilfeldig - det var rett og slett et tall som passet Norge veldig godt da. Poenget mitt er at dette valget ikke er en vitenskapelig sannhet eller en naturlov, men et verdivalg. En politisk prioritering fattet på bakgrunn av frykt for hollandsk syke, at verdien av de ikke-fornybare naturressursene ble forbrukt slik at man raserte den konkurranseutsatte industrien. Likevel argumenteres det som om alle sidene ved valget er begrunnet i økonomifaget. Det gjør at debatten lukkes, og at man framstår som litt naiv når man argumenterer mot handlingsregelen.

- Så du mener at vi burde åpnet opp Oljefondet?

- Man kunne for eksempel regnet mer på konsekvensene av vei- og skoleinvesteringer. Men det er prosessen fram mot svaret jeg har vært opptatt av i denne boka.

- Hva kan økonomifaget lære av alle disse tilfeldighetene og ikke minst av finanskrisa?

- Nå er ikke krisa helt over, men jeg håper at økonomifaget har lært seg å låne øre til andre. Ikke minst til andre fag.

Kultur & medier
Torsdag 23. februar, 2012
Hindres av islamfrykt

Hindres av islamfrykt

Norske intellektuelle frykter islam. Det står i veien for demokratiets framvekst i Midtøsten, mener forsker ­Henrik Thune.
Utenriks
Torsdag 23. februar, 2012
Portugal er neste offer

Portugal er neste offer

MARKEDSSLAKT: Økonomien krymper og gjelden stiger. Markedet har Portugal midt i siktet.
Innenriks
Torsdag 23. februar, 2012
Får skattesmell av KrF

Får skattesmell av KrF

NIDKJÆR: Mens de andre opposisjonspartiene vil gi store skatteletter til de aller rikeste, går KrF motsatt vei. Nå håper Knut Arild Hareide på skatte­forlik med de rødgrønne.
Dagens leder
Torsdag 23. februar, 2012
Mari Skurdal
Monsteret

Monsteret

Dagens leder
Powered by eonBIT