Schengen: Regjeringen bevilger 329 millioner for å styrke Schengen-grensene. - Det er grunn til å være kritisk til hva vi skal være med på å finansiere, sier Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter.
FARLIG FERD: - Middelhavet er i ferd med å bli en massegrav for asylsøkere, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk Senter. Her blir 297 asylsøkere reddet av den italienske kystvakten tidligere i år. Foto: AFP/Scanpix |
I forrige uke bestemte regjeringen at Norge skal slutte seg til EUs yttergrensefond. Dermed vil Norge bidra med 329 millioner kroner for å styrke Schengen-grensene fram mot 2013. Det får kommunikasjonssjef Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter til å reagere.
- Det melder seg et ganske åpenbart behov for å følge disse pengene. Enten de går til Hellas, som er anklaget både for å skyte mot og voldta migranter, eller de går til Italia, som er anklaget for å snu båter slik at asylsøkere mister livet på havet, er det grunn til å være kritisk til hva vi faktisk skal være med på å finansiere, sier han.
I en pressemelding skriver Utenriksdepartementet at fondet skal «sikre en ensartet og tilstrekkelig kontroll av Schengens yttergrenser og en effektiv håndtering av migrasjonsstrømmer». Berglund Steen frykter at pengene i praksis vil brukes til å finansiere overgrep mot asylsøkere.
- Overgrep og mishandling gjennomsyrer alle sider ved ankomstene til disse landene, sier Berglund Steen, og legger til:
- Skal Norge inn og bidra med penger her, står vi i fare for være med å finansiere disse overgrepene.
- Stemmer ikke
Politisk ledelse i Utenriksdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentar i går, men kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svenungsen sier til Klassekampen at han mener Berglund Steens påstander ikke har hold i virkeligheten.
- Uten at jeg kjenner alle detaljene i denne saken, mener jeg det faller på sin egen urimelighet å hevde at Norge gjennom yttergrensefondet skal være med på å finansiere mishandling av asylsøkere. Det stemmer ganske enkelt ikke, sier Svenungsen.
Ifølge Utenriksdepartementet skal midlene gå til «investeringer i utstyr til grensekontroll og grenseovervåking eller opplæring av grensekontrollører og visumpersonell». Pengene fordeles ved at det enkelte land søker fondet om støtte til ulike prosjekter. Berglund Steen tviler på at pengene vil hjelpe til å bedre asylsøkeres situasjon.
- Det eneste positive man kan si om dette er at det gir Norge et direkte ansvar for det som skjer i Hellas eller Italia. Vi blir nødt til å spørre oss hva grensevaktene vi lønner egentlig driver med, sier han.
Berglund Steen tror imidlertid ikke at Norge kommer ikke til å ta noe aktivt ansvar for det som skjer i Middelhavet.
- Vi er ikke en del av løsningen, men en del av problemet i asylspørsmålet. Allerede i dag sender vi asylsøkere til Hellas, der vi vet utmerket godt at de går en elendig framtid i møte, både sosialt og i forhold til menneskerettigheter.
Holder ikke med penger
Berglund Steen sier at problemet ligger i selve Dublin-regelverket, som legger ansvaret for asylsøkere som ankommer Schengen på landene der de først ankommer. Dermed blir land som Hellas og Italia, som utgjør den mest belastede delen av Schengens yttergrense, satt i en veldig presset situasjon.
- Man kan si at Hellas og Italia blir betalt av EU for å gjøre en jobb som ingen andre land vil ha. Som Schengens grensevakter er disse landenes oppgave å være så strenge mot asylsøkere at de ikke prøver seg på å søke asyl i Europa, sier han.
På grunn av den store asylstrømmen som hvert år passerer gjennom yttergrenselandene blir det umulig for dem å bygge opp et asylsystem som fungerer, ifølge Berglund Steen.
- Hellas har langt mindre kapasitet til å ta imot asylsøkere enn land som Norge, Tyskland eller Frankrike. Likevel blir de sittende med ansvaret ene og alene på grunn av sin geografiske beliggenhet. Det er helt illusorisk å tro at man kan bedre disse systemene bare gjennom å bevilge mer penger. Skal man løse opp i dette, må man gjøre noe med hele Dublin-regelverket, sier han.
Avventende
Konstituert generalsekretær Sylo Taraku i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) stiller seg mer avventende til regjeringens tilslutning.
- Det gjenstår ennå å se hva disse pengene skal brukes på. Regjeringen har signalisert at de ønsker å være mer aktive i forhold til EUs asylpolitikk, og det er vi positive til. Men det forutsetter at Norge vil være med å bidra til å øke standardene for behandlingen av asylsøkere i Europa. Med den arrogante holdningen overfor FNs Høykommisær for flyktninger som regjeringen har vist, kan også det motsatte skje. Hvis Norge skal spille en positiv rolle her, må vi også ha en god praksis selv å vise til, sier han.
Ifølge Taraku burde regjeringen heller bevilge midler til andre tiltak enn å styrke Schengen-grensene.
- Vi ville heller anbefalt regjeringen å bevilge midler til å bygge opp asylmottak i land som Hellas, som i dag nesten ikke har mottak. Eventuelt kunne man gitt pengene til NGOer som arbeider med å styrke asylsøkeres rettigheter i Europa.
- Dessverre er det ingenting som tyder på at disse pengene vil gå til å styrke asylsøkeres sikkerhet. Mest sannsynlig vil de gå til å styrke grensekontrollen ytterligere, sier han.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.