For tre uker siden opprettholdt Oslo tingrett Universitet i Oslos avgjørelse om å avskjedige professor i middelalderhistorie Arnved Nedkvitne.

- Jeg synes ikke dommen mot Nedkvitne legger begrensninger på vår akademiske frihet. Tvert imot mener jeg at dommen virker god fordi den er med på å sikre alle universitetsansatte et godt arbeidsmiljø, sier førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO Arnt Maasø.

Arbeidsmiljø sentralt

Forskerforbundet har så langt støttet Nedkvitnes sak og skal i dag avgjøre om de også skal støtte en eventuell anke som den avskjedigete professoren har uttalt at han ikke kan bekoste selv. Arnt Maasø er imidlertid skeptisk til at Forskerforbundet bruker mer tid og ressurser på Nedkvitnes sak, og har sagt at han vil melde seg ut dersom Forskerforbundet går videre med saken.

- Det er i hvert fall noe jeg vurderer, sier Maasø til Klassekampen.

- Jeg fulgte saken nøye i tingretten, og det gjorde inntrykk å høre vitnemålene fra dem som har vært rundt Nedkvitne. Jeg synes det ble godtgjort at han i årevis har hatt en måte å kommunisere på som har påført hans kolleger stor skade. Så for meg handler derfor saken om hvordan man kan klare å skape et godt arbeidsmiljø, og i veldig liten grad om faglig uenighet. Derfor er det skuffende at professor Jan Fridthjof Bernt i Klassekampen tirsdag argumenterte for nødvendigheten av en anke kun ut fra et ytringsfrihetsperspektiv.

Støttes av flere

Jussprofessor Bernt sa til Klassekampen at prosessen mot Nedkvitne nødvendiggjør en diskusjon om ytringsfrihet for vitenskapelige ansatte. Sammen med blant andre tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og jussprofessorene Henning Jakhelln og Anne Robberstad har Bernt derfor tatt til orde for at Forskerforbundet må støtte en anke fra Nedkvitne.

Men Arnt Maasø mener at dét initiativet ikke tar høyde for den arbeidsmiljømessige siden av saken:

- For dette dreier seg om så mye mer enn faglig uenighet. Jeg synes ikke at akademikere bør ha en slags diplomatisk immunitet som skjermer oss fra ethvert spørsmål om arbeidsmiljø, sier Maasø, som har mottatt e-poster fra et titall kolleger som heller ikke ser noe poeng i å anke saken.

- Men bør ikke du som universitetskollega av Nedkvitne stille opp for at han skal kunne få prøvd sin sak i en ankeinstans?

- Jeg synes det var riktig å støtte ham i rettsprosessen vi nå har lagt bak oss. Men for meg var dommen så klar at jeg ikke helt skjønner poenget med å ta det videre. Dessuten tenker jeg nå på Nedkvitnes kolleger som i mange år har vært offer i en fastlåst situasjon, sier Maasø.

Ledelsen ved Universitetet i Oslo sier til Klassekampen at de ikke vil kommentere saken før den eventuelt ankes eller er rettskraftig 2. mars.