Mediemakt

Tirsdag 16. februar, 2010
- En Facebook-gruppe med navnet «Vis avsky mot karikaturene mot vår profet» ble fjernet fra det sosiale nettstedet fredag i forrige uke. De som hadde opprettet gruppa, hevder at det er de ansvarlige for Facebook som har fjernet den. Litt uavhengig av det nøyaktige hendelsesforløpet illustrerer denne saken de sosiale medienes styrke, men også deres begrensninger.
- I mange sammenhenger bruker nå millioner av mennesker Facebook og andre sosiale medier som kanaler for meningsdannelse og, som i denne saken, som mobiliseringskanal for demonstrasjoner. Men til tross for Facebooks tilsynelatende åpne og demokratiske struktur er tjenesten privateid, og eierne står i prinsippet fritt til å ta ut profiler, stenge grupper eller drive overvåking og ekskludering. Dag for dag øker databasen med utfyllende personinformasjon som nærmer seg det mest komplette verden noensinne har sett. Det mest fascinerende for eierne er kanskje at det er brukerne selv som gjør jobben, og ikke CIA eller Stasi, som i gamle dager. Framtida for et selskap som Facebook er også uviss. Google har visstnok tilbudt gründer Mark Zuckerberg mange milliarder kroner for tjenesten. Zuckerberg har så langt sagt nei, men dagen kan komme da tjenesten blir solgt til et globalt, børsnotert selskap. Og uansett er det naivt å tro at ikke for eksempel amerikansk etterretningstjeneste har en eller annen dialog med selskapet. Et annet selskap med enorm makt er Google, som ordner hierarkisk all informasjon på nettet. Hvilke kriterier som gjelder for utvelgelsen, er en forretningshemmelighet, men utformes altså av et mektig amerikansk privateid aksjeselskap.
- Internett og de sosiale mediene er blitt hilst velkommen som en unik mulighet for å gi makt til enkeltmennesker på bekostning av tradisjonelle gatekeepers som for eksempel avisredaktører, forlagsfolk og bibliotekarer. Likevel er det grunn til å advare mot altfor stor naivitet, ettersom de tradisjonelle portvokterne nå er i ferd med å bli avløst av enda mektigere aktører. Det skal ikke særlig stor fantasi til for å se for seg en utvikling der disse selskapene kan utnytte sin makt på en svært ubehagelig måte.










