Det tok vel ett år før forholdet mellom Kina og USA er slik det pleier når Demokratene sitter i Det hvite hus: anstrengt.

Konfliktsakene står i kø: USAs annonserte våpensalg til utbryterrepublikken Taiwan, det forestående møtet mellom president Barack Obama og Tibets åndelige leder, Dalai Lama, og den nye «cyber cold war», kaldkrigen på nettet som utenriksminister Hillary Clinton blåste i gang med sin tale «Internet Freedom» 21. januar om striden rundt Google i Kina. Det siste har gjort en forretningskonflikt til det den kinesiske avisa Global Times på lederplass kaller «informasjonsimperialisme» og «et fordekt forsøk på å tvinge amerikanske verdier på andre kulturer i demokratiets navn».

Ikke valutakursen

Obama har varslet at Washington vil bli «mye tøffere» med Kina over kursen på valutaen renminbi, som USA mener blir holdt kunstig lav, og handelsregler. I går kom svaret fra Beijing:

- Feilaktige anklager og press hjelper ikke, sa Ma Zhaoxu, talsmann for utenriksdepartementet i Beijing som gikk inn i utenrikstjenesten i 1987, fem år etter Deng Xiapoing lanserte «den åpne dørs politikk».

Valutakursen ligger på et rimelig nivå og er ikke hovedårsaken til handelsoverskuddet med USA, gjentok Ma, som samtidig understreket at Beijing ikke ønsker en handelskrig med USA.

USA har kommet med liknende anklager gjennom hele 2000-tallet.

Tøffere holdning

Obama har flyttet fokus fra den skadeskutte helsereformen over på økonomien etter å ha varslet kraftige budsjettreduksjoner de neste årene, med unntak av krigsbudsjettet på 680 milliarder dollar, nær tre ganger høyere enn da president George W. Bush tiltrådte. I mellomtida har USAs budsjettunderskudd svulmet til 1,41 billioner dollar i 2009, tre ganger høyere enn året før, og 9,9 prosent av BNP.

Handelsunderskuddet med Kina var i fjor på 266 milliarder dollar.

Obama sto onsdag skolerett for demokratiske senatorer som vil skjerpe tiltakene mot Kina, og republikaneren Charles Grassley, senator fra Iowa, ba Obama stemple Kina som «valutamanipulator» slik at Beijing innser alvoret.

Det vil bli gjenstand for diskusjon når G7-landenes finansministre og sentralbanksjefer møtes i arktiske Iqaluit i Canada i helga. EU støtter USA.

- Selv om Kina skulle ønske å justere valutakursen, er det nær umulig for Beijing å innfri USAs krav. Dette er Kinas sak, sier Li Jian, forsker ved det kinesiske handelsdepartementet, til Reuters.

Økonomisk lokomotiv

Beijing har tidligere ikke latt seg rokke av tilsvarende krav fra Washington og Brussel. I juli 2008 ble valutaen yuan plugget til dollaren med kursen 6,83.

Tirsdag slo OECD fast at «Kinas stimuleringspakker for å stabilisere økonomien og øke forbruket har også hjulpet resten av verden», ifølge visegeneralsekretær Pier Carlo Padoan.

OECD regner Kina som verdens nest største økonomi - og at den vil gå forbi USA innen 5-7 år, ifølge AFP. Utlånene for å få fart på økonomien nær doblet seg i fjor, til 1,4 billioner dollar. Beijing har derfor siktet på å dempe utlånene for ikke å drive opp inflasjonen.

Sanksjonstrusler

Et uttrykk for Kinas økonomiske størrelse og posisjon er truslene om sanksjoner mot USAs våpengiganter, en reaksjon på at Det hvite hus forrige fredag kunngjorde våpensalg til Taiwan for 6,4 milliarder dollar for angivelig å trygge maktbalansen i det sørlige Asia.

Det gjelder helikopterprodusenten Sikorsky Aircraft, et datterselskap av United Technologies, Lockheed Martin, Raytheon som leverer Patriot-raketter, og Boeing-selskapet McDonnel Douglas.

«USAs regjering ignorerer den helhetlige situasjonen i de amerikansk-kinesiske forbindelsene og gir etter for militæret og industriselskapene. Dette er en patetisk og kortsiktig strategi,» skriver Folkets Dagblad, avisa til Kinas kommunistiske parti (KKP), og anklager Washington for «forhåndsmessig kaldkrigsmentalitet og moralsk hykleri».

«Kinas svar, uansett hvor voldsomt, er rettmessig,» følger China Daily, Dengs gamle talerør, opp.

Diplomatiske muskler

Bransjen tar truslene om sanksjoner mot Boeing med ro, selv om Airbus har dratt i land noen flere ordrer fra Kina de siste årene. Boeing anslår det kommersielle flymarkedet i Kina til 400 milliarder dollar de neste tjue årene, men anser seg beskyttet av WTO-reglementet.

De andre selskapene er utenfor rekkehold fordi de ikke driver i Kina, med unntak av United Technologies. Sikorsky skal selge 60 Black Hawk-helikoptre til Taiwan. United Technologies har et stort marked i Kina med Otis-heiser og Carrier-varmeovner.

Truslene er uttrykk for at Beijing nå i stadig sterkere grad spiller med diplomatiske muskler på flere områder enn bare i Taiwan-spørsmålet. I går advarte utenriksminister Yang Jiechi mot at nye sanksjoner mot Iran kan få den diplomatiske innsatsen av sporet.

Beijing har blitt anstøtssteinen for sanksjoner for USA etter at Russland har kommet på gli, kanskje som en del av den underliggende maktmåling mellom president Dmitrij Medvedev og statsminister Vladimir Putin.

Kinesiske medier har vært langt skarpere i tonen mot USA siden startet på finanskrisa i 2008, selv om Kina tidligere har kuttet de militære kontaktene med USA ved tidligere konflikter over Taiwan.

Det har utløst en omfattende debatt i ulike fora i Kina om hvordan Beijing skal hevde sin økende internasjonale innflytelse.

Løpende konflikt

President Hu Jintao planlegger å reise til USA til sommeren. Innen da vil striden om Iran-sanksjonene og Nord-Korea ha gått flere runder.

Handelsfeidene vil fortsette, om tollavgiftene på kinesiske bildekk, granskingen av USAs bilimport og valutakurser. I bunn ligger Kinas framtidige forhold til dollaren i sin valutabeholdning.

Beijing spiller på tida og situasjonen slik det framgår av nyhetsbyrået Xinhua:

«Særlig i en tid da verden ennå ikke har sluppet ut av finanskrisa og også står overfor globale problemer som klimaendringer, matvaresikkerhet og atomspredning, er det ikke i USAs interesser om det skjer et tilbakeslag i de kinesisk-amerikanske forbindelsene.»