For drøye to år siden sa Pedro Antimilla, representant for mapucheindianerne i Coñaripe i Chile, til Klassekampen at hans folk var sterkt imot det norske kraftselskapet SN Powers planer om å bygge elvekraftverk i «naturområder som i dag nesten står uberørt».

Det såkalte Trayenko-prosjektet i det sørlige Chile der SN Power har sikret seg fire vannrettigheter, skal produsere 2628 gigawattimer i snitt årlig, men har de siste årene møtt betydelig motstand fra deler av urbefolkningen i områdene som berøres.

Maqueo i neste fase

Elsbeth Tronstad, konserndirektør med ansvar for kommunikasjon og bedrifters samfunnsansvar i SN Power, sier til Klassekampen at det er utført forstudier på alle fire deler av prosjektet. I ett av disse, milliardprosjektet Maqueo, har selskapet kommet noe lenger.

- Vi har ikke begynt å bygge noe. Det er gjort forstudier i forbindelse med alle fire vannrettighetene, og Maqueo er nå inne i neste fase, som er utviklingsfasen. Det betyr at vi er inne og ser på fysiske løsninger og finansiering, sier Tronstad.

I dag deltar hun på seminaret «Vannkraft og andre norske investeringer i urfolksområder i Latin-Amerika», som arrangeres av blant andre Foreningen for internasjonale vannstudier (Fivas). Tronstad mener at SN Power i Chile har forsøkt å imøtekomme motstanderne blant urbefolkningen, og at selskapet i sitt arbeid bruker et felles prosjektstyringsverktøy der hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samt bedrifters samfunnsansvar, er innarbeidet.

- Vi er veldig klar over hvor i verden vi er, og hvilke utfordringer vi står overfor. Vi forsøker å være i dialog med mapucheindianerne og lokalsamfunnet, som vi gjør andre steder. Urbefolkningsproblematikk er et av sjekkpunktene vi har, sier Tronstad.

Optimistiske diplomater

Norske kraftinteresser er allerede en sterk aktør i energimarkedet i Chile, og i januar åpnet SN Power landets største vindpark. I et notat fra den norske ambassaden i Santiago de Chile fra januar gis det uttrykk for stor optimisme på vegne av norske kraftselskaper i Chile.

«Det finnes fremdeles betydelige muligheter for videre utbygging av vannkraft og chilenske myndigheter anslår potensialet til ca. 20.000 MW. En slik utbygging er dog ikke uten utfordringer, særlig med hensyn til ustabile nedbørsmengder, miljøaspekter og urfolks rettigheter,» heter det i notatet, som Klassekampen har fått tilgang på.

Ambassaden beskriver SN Power, som er eid av Statkraft og Norfund, som «en betydelig aktør i det chilenske energimarkedet». Mens andre av selskapets prosjekter omtales som «ukontroversielle», skriver de norske diplomatene at «det i deler av prosjektområdet i 14. region er en viss motstand mot selskapets planer om å bygge fire elvekraftverk (Trayenko-prosjektet)».

«Blant annet har enkelte grupperinger innen mapuchesamfunnene i området, Chiles største urfolksgruppe, motsatt seg prosjektet,» påpekes det.

Miguel Utreras, styremedlem i Fivas, mener SN Power nå «holder lav profil» i de mest omstridte områdene, men at de forsøker å gå videre med Maqueo-prosjektet, der dialogen med lokalsamfunnene kan ha vært bedre. Han mener imidlertid at motstanden kan blusse opp også der.

- Jeg var der i august, og det viser seg nå at det begynner å vokse fram motstand mot prosjektet, sier Utreras til Klassekampen.

Statens ansvar

Utreras mener det stort sett handler om at mapuchefolk er uenige i at det er et privat selskap som fører samtaler med lokalsamfunnene.

- De mener at det er ansvaret til den chilenske stat å føre slike konsultasjoner, sier han.

Problemet er ifølge kritikerne at mens staten bør føre konsultasjonene, mener urbefolkningen at myndighetene ikke ivaretar deres rettigheter tilstrekkelig.

- Spørsmålet er hvordan et norsk selskap vurderer sin rolle i forhold til urfolks rettigheter, når urfolk ikke vil snakke med selskapet fordi de mener at deres nasjonale lov ikke ivaretar rettighetene deres, sier Utreras.

- Chile har signert ILOs konvensjon 169 om urfolks rettigheter, som skulle implementeres i fjor. Men konflikten mellom mapuchene og SN Power fortsetter.

Splittet

Utreras forteller at urbefolkningen er splittet med hensyn til utbyggingene, men at de samtidig anklager myndighetene og selskapene «for å skape mer splittelse blant mapuchene».

- Jeg fant også ut at informasjonsnivået i lokalsamfunnene var veldig lavt. De hadde ikke mye kunnskap om hva prosjektet innebærer, men det skyldes også at de ikke ønsker å snakke med selskapet. De har ikke tillit til at det blir en rettferdig samtale. At motstanden deres har vokst kan også skyldes at de faktisk ikke vet hva dette innebærer for dem, sier Utreras.

- På den andre siden er det veldig tydelig at det ikke er så store fordeler for lokalsamfunnene med disse prosjektene. En stor del av skatten går til staten sentralt, og kommunene får veldig lite, mener han.