Sykefravær
- Ekspertgruppen som har vurdert tiltak for reduksjon i sykefraværet, leverer i dag sin rapport. Striden om sykefravær er allerede i ferd med å bli en oppvisning i reell demokratisk debatt om velferdsmodellen og eventuelle tiltak mot utstøting og fravær. Da statsminister Jens Stoltenberg innledet stormløpet rett etter valget, så det lenge ut til å bli en repetisjon av tidligere kollektivt iscenesatte brannutrykkinger, der noen utvalgte forskermiljøer, sosialøkonomer og makteliten i regjeringskvartalet ved en lynoperasjon satte en sak på den offentlige dagsorden, for deretter raskt å følge opp med en dårlig forberedt, men helst mest mulig megaloman markedsreform.
- En viktig årsak til at disse kretsene denne gangen ikke har fått saksmonopol, er at fagforbund og fagbevegelse, godt hjulpet av opposisjonelle forskere og debattanter, har produsert motargumenter og fakta for en mer balansert debatt. Det siste tilskuddet på denne stammen er pamfletten «Sykelønn ABC» av Magnus Marsdal på Forlaget Manifest. Alle som skal delta i debatten om sykefravær, bør skaffe seg dette heftet, som på en pedagogisk, faktabasert, men også emosjonell måte drar leseren gjennom noen hovedspørsmål i sykefraværsdebatten. Et viktig poeng i pamfletten er at sykefraværet ikke er eksepsjonelt høyt akkurat nå; det var faktisk høyere da sykelønnsordningen ble innført i 1978. Det egenmeldte fraværet har også vært relativt konstant.
- Et spesiell interessant poeng i «Sykelønn ABC» er gjennomgangen av årsakene til det økte langtidsfraværet, som forfatterne setter i sammenheng med de omfattende omstillingene i offentlig sektor. Gjennom en rekke konkrete eksempler, fra sykehus, transport og Posten, viser heftet hvordan dette har sendt titusener på titusener ut av arbeidslivet og over i trygdekøen. Og de politiske miljøene som nå skriker høyest om sykefraværet, er paradoksalt nok de samme som gikk inn for nedbemanning og konkurranseutsetting, og som derfor er hovedansvarlige for det økte langtidsfraværet, eller som det heter i heftet: «Høyreorienterte politikere er blant norsk arbeidslivs fremste fraværsdrivere.»
