Natt til søndag kunne viseinnenriksminister Carmelo Caballero opplyse at den steinrike rancheren Fidel Zavala var satt fri av sine kidnappere.

Zavala ble kidnappet 15. oktober, og har siden vært en nasjonal sak som fyret opp under ryktene om et forestående kupp mot president Fernando Lugo, en idé som ble plantet hos høyrekreftene i Partido Colorado og militæret etter hendelsene i Honduras.

En lettet president kunne søndag erklære at «jobben med å få tilbake Fidel er fullført».

- Nå vil regjeringen begynne å arbeide med å få stilt de kriminelle for retten, forkynte den tidligere biskopen, vel vitende om at han blir anklaget for å ha ansvaret for lovløse tilstander i landet.

Dette påskuddet er blitt bygd opp for å rettferdiggjøre en kontrollert avsettelse slik Honduras’ president Manuel Zelaya ble utsatt for 28. juni.

Colorado-staten

«De fattiges biskop» fra San Pedro, som Fernando Lugo Méndez ble kalt, ble innsatt 15. august 2008 etter å ha vunnet presidentvalget i spissen for den breie Alianza Patriótica por la Cambio (Den patriotiske alliansen for forandring, ACP). Dermed brøyt han 61 år med sammenhengende styre under Partido Colorado, 35 av dem under Alfredo Stroessner, av mange sett på som den personifiserte latinamerikanske militærdiktatoren, fra 1954 til 1989.

Men Colorado-partiet har beholdt grepet på statsapparatet, rettsvesenet og militæret. Den sammensveisede kretsen av storgodseiere som kontrollerer 90 prosent av jorda, har fra første stund motarbeidet Lugo som dessuten har hatt flertallet i Kongressen mot seg.

Colorado som går under det offisielle navnet Asociación Nacional Republicana (ANR), er fortsatt største parti, med 29 av 80 plasser mot APCs to enslige representanter. Situasjonen har ikke bedret seg for Lugo etter at høyresida i alliansen byttet side.

Visepresident Federico Franco fra Partido Liberal Radical Auténtico (PLRA), også kalt Partido Blanco, har sagt seg beredt til å innta presidentpalasset dersom kuppet blir gjennomført og Lugo avsatt.

Se til Honduras

Høyrekreftene føler seg så sterke at de ikke engang benekter at de har høstet inspirasjon fra Honduras hvor kuppmakerne, oligarkiets politikere og militæret, har sluttet rekkene og stått samlet mot internasjonale fordømmelser, inkludert FN, og press fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og Unasur.

Unasur er den nye søramerikanske samarbeidsorganisasjonen hvor Paraguay er med - men hvor Obama-administrasjonen i beste fall har hatt en lunken holdning utad. Trolig har USA hatt flere aktører i kulissene, ikke minst ambassadør Hugo Llorens, eksilkubaner med gode forbindelser til den beryktede John D. Negroponte.

Krav om riksrett

To tidligere presidentkandidater, to senatorer og ledende forretningsfolk har krevd at Lugo blir stilt for riksrett for ikke å ha klart å gi Paraguay sikkerhet. Kravet ble satt umiddelbart etter at geriljagruppa Ejécito del Pueblo Paraguyo (EPP) kidnappet Zavala. EPP sto bak kidnappingen og drapet på Ceclia Cubas, datter av tidligere president Raúl Cubas, i 2004, og det hefter ved en anklage om at det skjedde med rådgivning fra Farc-geriljaene i Colombia.

Det er PLRA-senatorene Alfredo Luis Jaeggli og Julio César Velázquez som benyttet Zavala-kidnappingen til å kreve riksrett. De fikk umiddelbart følge av to tidligere presidentkandidater, Pedro Fadul som stilte for Moviemento Patria Querida (MPQ) ved valget i 2008, og generalen Lino Oviedo som gjerne parkerer Mercedesen og rir inn til valgmøtene på sin hvite hest.

Oviedo rir igjen

Oviedo ble første gang involvert i kuppforsøk da han ble avsatt som hærsjef av president Juan Carlos Wasmosy i 1996. Stilt overfor trusler, innsatte Wasmosy generalen som forsvarsminister, men folkelige protester tvang Wasmosy til retrett. Midt under valgkampen i 1998, da han var visepresidentkandidat for Cubas, ble han dømt til ti års fengsel for mytteriet i 1996.

Dager etter at Cubas vant valget, ble Oviedo benådet til protester fra høyesterett.

Da visepresident Luis María Argaña, ble myrdet i mars 1999, falt berettiget mistanke på Oviedo. Cubas gikk av, mens generalen stakk til Argentina, deretter Brasil.

I juni 2004 vendte han tilbake til Paraguay for å sone. Han slapp ut i september 2007 og stilte opp i valget i 2008 for sitt parti, Unión Nacional de Ciudadanos Éticos (Unace) som har 16 plasser i nasjonalforsamlingen.

Oviedo er på jakt etter presidenter igjen.

Løsepenger

Løslatelsen av Zavala kan få kritikken til å stilne. Det er ukjent om familien etterkom kravet fra EPP om fem millioner dollar, men det andre kravet ble innfridd: 30 kyr til fattige landsbyer.

Men situasjonen er langt fra avklart, står det å lese ut av anklagene som er framsatt.

- Fernando Lugo er fortsatt knyttet til kidnapperne, påsto Colorado-senatoren Juan Carlos Galavena i begynnelsen av desember.

Innenriksminister Rafael Filizzola betegnet påstandene om at Lugo skal være kidnappernes «sjef» som «bortenfor sunn fornuft overfor AP, men uttalelsen vitner om hvilket hat som høyresida har til ‘de fattiges biskop’».

- De prøver å stigmatisere det paraguayanske venstre, men venstre har alltid vært ikkevoldelig. Volden kommer fra Stroessner, det høyreorienterte diktaturet som torturerte og drepte. Volden kom aldri fra venstre eller kirka, sa Filizzola til AP.

Forsiktig framgang

Lugo har i tillegg til ikke å ha manøvreringsrom, vært forsiktig i sin politikk. Han har distansert seg fra Latin-Amerikas nye venstrepresidenter som Venezuelas president Hugo Chávez og beholdt finansministeren til forgjengeren Nicanor Duarte (Colorado), Dioniso Borda.

I september lot Lugo militæret holde øvelse med USA som har tusen soldater i Paraguay, tett på grensa til Santa Cruz, provinsen i Bolivia som er i opposisjon til president Evo Morales. Det skjedde nær samtidig med at Unasur fordømte baseavtalen mellom Colombia og USA. Lugo har imidlertid byttet ut den øverste militære ledelsen ved tre tilfeller, trolig for å komme kuppvillige krefter til livs.

Mange av Lugos fattige velgere er skuffet over at framgangene har vært små. Men de sosiale bevegelsene har svart på kupptruslene med å danne organisasjonen Espacio Unitario Popular (EUP).