- Det råder en veldig overdreven oppfatning av hvor kulturopptatte folk er. Selv omgir jeg med en rekke akademikere og forskere i universitetsmiljøet her, og de renner ikke akkurat ned dørene på teateret de heller.

Det sier Nils Rune Langeland, førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

- Munnhell

- Det å understreke hvor viktig kultur er, har blitt et moderne politisk munnhell, mener Langeland.

I lørdagens utgave av Klassekampen pekte kulturminister Anniken Huitfeldt på at Norge kommer til å ha «behov for mennesker i innovative yrker i mange andre deler av samfunnet», og at nettopp kulturfeltet kommer til å være viktig når framtidas arbeidsplasser skal bygges.

- Tanken om at kulturen skal fungere som oljen i det økonomiske maskineriet, hvor kommer den fra? Den representerer en grovt banal, materialistisk instrumentalisme, uttalte professor Kjell Lars Berge i gårsdagens avis.

Høy aktivitet

Likevel lever tanken i beste velgående i en rekke norske byer: I Molde har kulturbygget Bjørnsonhuset som målsetting at det skal bli «en viktig kulp for overrisling til Molde og omegns kultur og næringsliv». Det samme er tanken i Kristiansund, som får sitt nye trehundremillionerkroners opera- og kulturhus i 2013, og i Kristiansand, der 2200 sitteplasser er under oppføring i forbindelse med milliardprosjektet Kilden.

I Bodø har ordfører Odd Tore Fygle store ambisjoner for det nye kulturkvartalet, og har blant annet uttalt at «kulturutbyggingen i Bodø skal få operahuset i Sidney til å blekne», og at «Bodø skal bli Nordens Barcelona». Ambisjoner skorter det heller ikke på i Stavanger, der et selskap bestående av kommunen og Rogaland fylkeskommune nå bygger et nytt konserthus med to saler, som til sammen skal romme 3400 publikummere, nesten det dobbelte av operaen i hovedstaden. Prislappen for hele prosjektet vil komme på nærmere to milliarder kroner.

- Småbyfenomen

- Denne byggingen er typisk for småborgerlige, nyrike miljøer i norske kystbyer. De elsker slike ting, sier Langeland. Han tror ikke det er tilfeldig at det nettopp er signalbygg man velger å bruke pengene på:

- Det å grunnlegge universiteter eller støtte forsking er krevende og langsiktig, da er det lettere å smelle opp konserthus og plassere filharmoniske orkester inni dem.

Et konserthus er konkret, mens den talende og skrivende delen av kulturen er mer skummel og vanskelig å forholde seg til, sier Langeland til Klassekampen.

Han mener det næringslivet først og fremst finner i kulturlivet, er en fetisjverdi.

- Utover det har jeg ærlig talt aldri skjønt hvordan kultur skal ha en positiv effekt på næringslivet. Jeg hører det stadig vekk bli gjentatt i festtaler, men det virker nesten for godt til å være sant. Hvis det hadde vært Silicon Valley vi snakket om, med tusenvis av innovatører i high performance-jobber, kunne jeg kanskje skjønt at man hadde noe igjen for å ha førsteklasses kunst og kultur på stedet. Men i en liten norsk kommune? Jeg synes det er gåtefullt, sier Langeland.

Han opplever norske politikeres tro på koblingen mellom kultur og næringsliv som en «moderne myte»:

- Man tenker seg at hvis man bare har svære, flotte konserthus og operabygg kommer de kule bedriftene flyttende med en gang, og så vil de kule folkene komme etter. Dette er bare en variant av det evinnelige caffe latte-tøvet som har bredt om seg på bygda: Fraflyttingsproblematikken i Norge i dag handler mest om hvorvidt man har en kaffebar til å holde på ungdommen eller ikke. Ideen er fullstendig latterlig, sier Langeland.

- Kafeer, ikke kulturhus

Det vil si: Helt latterlig er den visst ikke, for er det en av få ting kulturnæringsforskerne faktisk har klart å etablere, er det at kafétetthet har en viss innvirkning når det gjelder et steds tilflytting og attraktivitet, forteller Knut Vareide i Telemarksforskning:

- Ja, det er et lavterskeltilbud som ser ut til å virke. Men når det gjelder kulturtilbud, har vi problemer med å fastslå om det har noen effekt på næringsutviklingen - i så fall må den være ganske svak, om den i det hele tatt finnes. Ofte heter det seg at «vi må sette byen på kartet», og så bestemmer man seg for å oppføre et signalbygg for å øke stedets omdømme.

- Men virker det?

- Forskingen klarer ikke å påvise noen sammenheng mellom omdømme og attraktivitet. Signalkultur kontra dagligkultur er derfor et spørsmål som er verdt å tenke på for politikerne. Når det gjelder vekst, er tiltak som bedrer dagliglivet til folk flest, det eneste som ser ut til å virke, forteller Vareide.