Soldater: USA sender 10.000 soldater til Haiti. Det kan utløse sinte reaksjoner i deler av befolkningen.
Etter sjokket og sorgen kommer aggresjonen og desperasjonen over at hjelpen knapt når fram. Situasjonen på sykehuset Hospital universitaire de la Paix i hovedstaden Port-au-Prince blir beskrevet som et helvete. Andre sjukehus har rast sammen.
Tusener forsøker å forlate hovedstaden, til steder som er mindre berørt, men hvor fattigdommen stikker dypt. Over 80 prosent av befolkningen lever på under to dollar dagen; mer enn 50 prosent på mindre enn én dollar. Over 50 prosent av familiene var avhengige av pengeoverføringer fra slektninger i utlandet før skjelvet.
US Marines
- Gatene lukter død, sier Talulum Saint Fils til Reuters.
Gatene i Port-au-Prince er utrygge, og folk jakter på mat og drikke i sammenraste butikker. Flokker med unge menn med macheter bølger gjennom sentrum. Det kan gå på livet løs.
Amerikanske soldater har ankommet Haiti. Flere er på vei. Hangarskipet «USS Carl Vinson» ligger på kysten, og USA tar over for FN-styrken Minustah på 9000 mann.
Det kan bli oppfattet som en provokasjon av de mange som fortsatt støtter den avsatte presidenten Jean-Bertrand Aristide som ble sendt i eksil til Sør-Afrika, via Den sentralafrikanske republikk, av amerikanske soldater i februar 2004.
Aristides parti, Fanmi Lavalas, ble utestengt fra valget som nå blir utsatt på ubestemt tid.
Mange ser 82. luftbårne divisjon ikke som redningsmenn, men som okkupanter som nå vender tilbake. USA okkuperte Haiti fra 1915 til 1934, ødela grunnloven og bygde opp landets beryktede militære styrker.
Alternativet ville vært å utvide FN-styrken med kontingenter fra landene i regionen.
USA har satt Kystvakten i beredskap for å avskjære haitiske båtflyktninger, slik president Bill Clinton gjorde i sin regjeringsperiode.
Rolleblanding
Bill Clinton ble i fjor utnevnt til FN-utsending for Haiti. Han har nå blitt utnevnt av president Barack Obama til å samordne den amerikanske hjelpen til Haiti sammen med tidligere president George W. Bush. I en kommentarartikkel i New York Times legger de for dagen Washingtons syn på tidligere valgte regjeringer i Haiti:
«For første gang i vår levetid er en haitisk regjering innstilt på å bygge en moderne økonomi og har omfattende planer for å skape arbeidsplasser.»
På 1980-tallet sprengte Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) vei for risimport fra USA som tok knekken på den hjemlige risproduksjonen. Siden midten av 1990-tallet har det gjeldsatte Haiti stått under Verdensbankens og IMFs krav om global markedstilpasning for å gjøre landet til underbruk for Wal-Mart og andre amerikanske multinasjonale selskap.
Clinton, Bush og Obama bebuder mer av det samme.
Gjeldsslette
Flere ministre har mistet livet, og regjeringen fungerer ikke, innrømmer president René Préval. Det gjorde den knapt før skjelvet heller. Statsminister Jean-Max Bellerive var tidligere planleggingsminister og har jobbet for FNs utviklingsprogram (UNDP) i Haiti.
Så seint som i slutten av oktober ble regjeringen til Michèle Pierre-Louis kastet på grunn av den økonomiske situasjonen etter orkanenes herjinger i august-september 2008.
Det var senatorer fra Prévals parti, Fwon Lespwa, som gikk i spissen for å få henne avsatt. Under senatsvalgene i april og juni deltok 2-3 prosent.
Først i juli etterga Verdensbanken, IMF og kreditorland gjeld på 1,2 milliarder dollar, som innebar 50 millioner dollar i renter og avdrag i året. Frankrikes økonomiminister Christine Lagarde varslet fredag at landet har satt strek over gjelda på 33 millioner kroner og ba Paris-klubben av kreditorland om å slette gjeld for 54 millioner euro.
- Den triste sannheten er at ingen styrer Haiti i dag, fastslår Dan Erikson i tankesmia Inter-American Dialogue i Washington overfor Reuters.
Fagforeningen Steelworkes Local 8751 (School Bus Drivers) i Boston som har mange haitiske medlemmer, vedtok onsdag å gi støtten via Fanmi Lavalas fordi partiet har et apparat. Det sier mye om den tragiske situasjonen.