Vil doble produksjonen
Fredag 15. januar, 2010
Etter at Odda Smelteverk gikk konkurs i 2002, har Boliden Odda og Ermaet i Tyssedal vært industriflaggskipene i vestlandsbygda. Begge har planer om dobling av produksjonen dersom det viser seg å være marked for utvidelsene. Det vil i så fall bety en sjelden satsning på industri og nye arbeidsplasser.
- Nå er vi inne i en prefase, som betyr at vi gjør en mulighetsstudie på første nivå. Her skal vi se på marked- og økonomiprosjektet. Forhåpentligvis er utvidelsen på plass innen fem års tid, sier administrerende direktør i Eramet, Harald Grande, til Klassekampen.
Grande sier prosjektet for Eramets del vil bety dobling av produksjonen, samtidig som den nye produksjonen vil ha langt lavere CO2-utslipp per tonn man produserer.
- Planene inkluderer et eget varmekraftverk som utnytter spillvarme fra produksjonsprosessen. Dette gir strøm, samtidig som det sparer miljøet, sier Grande.
Like aktuelt
Ved Boliden Odda har planene om ekspansjon ligget i kontorskuffen siden slutten av 1990-tallet. Men administrerende direktør Børge Hauge mener planene er like aktuelle i dag.
- Dette er jo verken mer eller mindre aktuelt i dag enn for noen år siden. Planene er oppdatert flere ganger, men alt avhenger av utviklingen i markedet.
Hauge vil ikke gi forhåpninger om nærliggende utvidelse, og sier mye er usikkert. Men han erkjenner også at dersom ikke produksjonen øker i framtida, vil det bety at produksjonen i Odda utkonkurreres.
- Alt ligger jo i produksjonskostnader per tonn. Men mye av marginene ligger i fraktkostnader, ettersom sink har samme pris globalt. Og når økningen ligger i Kina, så sier det seg selv at transport fra Odda til Kina gjør oss mindre attraktive.
Må doble
- For disse bedriftene er det å doble eller å legge ned, sier leder i LO Indre Hardanger, Terje Kolbotn, til Klassekampen.
Kolbotn er Rødt-politiker og fagforeningsmann, og understreker av utvidelsene vil være avgjørende for bedriftene, men også for det lille samfunnet.
Han mener to forhold gjør at de franske og svenske konsernene vil satse på Odda.
- Vi har en spisskompetanse i verdensklassen og en unik kombinasjon av miljø- og energifokus i disse bedriftene. Utvidelsen vil bety at vi skal fortsette å utvikle teknologi i verdensklassen framfor at produksjonen flagges ut til land uten krav til miljø og faglige rettigheter.
Men tross enighet om viktigheten av prosjektene er direktørene og LO-toppen uenige om utfordringene. Mens Kolbotn er svært bekymret for at den nye markedsbaserte garantiordningen for kraft ikke skal være langsiktig nok til å sikre utvidelse, mener både Grande og Hauge at det store spørsmålet er markedsutviklingen, ikke kraftpriser.
- Det er mange faktorer her: marked, prising og kraftspørsmål. Langsiktig energiprising er selvfølgelig viktig, men ikke alt, sier Grande.
Kraftmarkedet
Kolbotn derimot mener politiske kraftavtaler er det eneste som kan sikre fortsatt industriproduksjon i Odda i et tiårsperspektiv.
- Den norske kraftproduksjonen er blitt stadig mer knyttet opp mot det internasjonale kraftmarkedet, som innebærer en økning i kraftprisene for industrien. Den nye avtalen er markedsbasert og ikke politisk styrt. Det var ikke det som var valgløftet fra den rødgrønne regjeringen i 2005, påpeker han.
Nedbemanninger
Og Kolbotns bekymringer er ikke uten begrunnelse. For mens Odda-samfunnet kan juble over store investeringsplaner, sliter den kraftforedlende industrien i området tungt.
Elkem Bjølvefossen i Ålvik nedbemanner (se undersak), mens Sør-Norge Aluminium på Husnes har permittert store deler av arbeidsstokken. Kolbotn mener situasjonen er gravalvorlig for industrien i området, og sier at det største problemet er mangel på politisk vilje.
- Det fins jo ikke noen aktiv offensiv industripolitikk eller nasjonal energipolitikk som prioriterer industriutvikling.
Han har ikke særlig mye til overs for lovnader fra politikere, eller 17. mai-taler, som han kaller det.
- Mens man snakker om å ta vare på industrien og at den nye kraftgarantien skal garantere og sikre industriproduksjonen i Norge, så ser vi over store deler av fjøla at det skjer en avvikling. Da kan man ikke si med troverdighet at man har løst industriutfordringene i Norge.
Han mener problemet er systematisk og skyldes dårlige rammevilkår som gjør at planer om utvidelse i stedet erstattes av vedtak om nedleggelse over hele landet.
- Det å skylde på finanskrisa blir feil, for den rammer hele verden. Industrien har klart økonomiske kriser før, og det er i økonomisk vanskelige tider at vi egentlig burde satse.










