Verdensbanken har kunngjort at utviklingsmidler som banken frøs etter militærkuppet i Honduras i juni nå blir tilgjengelige for regjeringen som overtok for kuppregimet i januar.

Under en felles pressekonferanse onsdag med Porfirio «Pepe» Lobo, som kom til makten gjennom et kontroversielt valg i november, uttalte Verdensbankens direktør Juan Jose Daboub at banken tilbyr en lånepakke på 270 millioner dollar (over 1,5 milliarder kroner) - i tillegg til 120 millioner dollar i ferske kreditter.

- For Verdensbanken er det viktig å si at vi er her for å fortsette å støtte det honduranske folk (...) spesielt de mest sårbare i samfunnet, sa Daboub, ifølge Reuters.

Etterlengtet dollardryss

Dollardrysset har vært etterlengtet hos Lobo, ikke bare av økonomiske men også politiske årsaker. Kritikerne oppfattet valget i november, som ble preget av militarisering, boikott og fravær av observatører, som et forsøk på å legitimere kuppkreftene. Valget ble også holdt med president Zelaya fortsatt under beleiring i Brasils ambassade.

Lobo-administrasjonen anses av mange som en forlengelse av kuppregimet, som høstet internasjonal fordømmelse for å ha styrtet den lovlig valgte presidenten Manuel «Mel» Zelaya. Lobo er dermed fortsatt ikke anerkjent av de fleste land i regionen, inkludert tunge land som Argentina, Brasil, Mexico og Venezuela.

Derimot har USA og Colombia, Costa Rica, Guatemala, og Panama anerkjent Lobo-regimet. USA, som var raskt ute med å offisielt normalisere forholdet til Honduras etter valget, har allerede varslet at bistanden til Honduras vil gjenopprettes. Washington holdt tilbake 30 millioner dollar i bistand til Honduras etter kuppet, men innførte aldri sanksjoner som ifølge observatører kunne ha tvunget kuppregimet i kne.

- Isoleringen av Honduras er ikke rett. I Washington ser vi allerede på hvordan vi kan starte opp igjen vår økonomiske støtte, sa USAs ambassadør i Honduras Hugo Llorens i januar. Han ble i sin tid utnevnt av president George W. Bush.

Drapsbølge fortsetter

Samtidig uttrykker menneskerettsaktivister stor bekymring for stadige overfall og drap på medlemmer av demokratibevegelsen. Fagforeningsfolk, kuppkritiske journalister, organiserte småbønder, kvinnebevegelsen og homoaktivister er noen av gruppene som har vært utsatt for vold fra sikkerhetsapparatet og privatleide paramilitære bander etter kuppet.

Forrige torsdag ble fagforeningslederen og småbarnsmoren Vanessa Yamileth Zepeda (29) funnet skutt og drept i Loarque i Tegucigalpa. Helsearbeideren Zepeda, som var aktiv i kampen mot kuppregimet, hadde blitt bortført etter et fagforeningsmøte og ble funnet død med arbeidsantrekket fortsatt på seg.

Menneskerettsaktivisten Victoria Cervantes i den Chicago-baserte organisasjonen La Voz de los de Abajo sier til det amerikanske bladet In These Times at den statlige volden synes å ha avtatt etter valget, men til fordel for vold som i større grad minner om måten paramilitære og dødsskvadroner herjet i landet på 1980-tallet.

- Med andre ord, motstandsfolk blir funnet i sine skap med hendene bundet og rep rundt halsen. Folk har blitt funnet med tungene skåret ut, halshogde lik, ramser hun opp, og sier at andre har blitt «voldtatt og torturert».

- Ikke tilfeldig vold

Cervantes hevder at over ti kuppmotstandere har blitt drept bare siden innsettelsen av Lobo den 27. januar.

- Dette er ikke tilfeldig vold, fastslår Cervantes.

Hun legger til at gjerningspersonene har prøvd å få noen av dødsfallene til å se ut som selvmord, men at det «ikke er veldig overbevisende» ettersom ofrene har blitt mishandlet så grovt i forkant.

Ifølge Meri Agurcia i menneskerettsorganisasjonen Cofadeh, som hjelper pårørende av folk som er «forsvunnet» i Honduras, er det bekreftet at sju medlemmer av motstandsbevegelsen ble drept bare i januar, mot 28 politisk motiverte drap på ikkevoldelige aktivister i løpet av de seks foregående månedene til sammen.

Agurcia mener at angriperne går etter motstandsledere og holder dem fanget på hemmelige steder der de utsettes for brutale forhør.

- De er ute etter opplysninger. De torturerer fanger og behandler dem som de ikke var mennesker, sier hun til journalisten Jeremy Kryt i In These Times.

Amnesti til kuppmakerne

Kongressen og høyesterett, begge institusjoner dominert av den tradisjonelle eliten i Honduras som sørget for å få den reformorienterte presidenten Zelaya fjernet, sørget i januar for å rehabilitere alle kuppmakerne som en del av en såkalt forsoningsprosess. Kongressen ga dem som var involvert i kuppet full amnesti, mens høyesterett har frafalt tiltalene mot seks militære topper som var involvert i kuppet.

Lobo selv har bedt folket «glemme fortida».

- Vi har bevist at vi er en freds- og frihetselskende nasjon, har han uttalt.