I mars legger FNs utsending til Libanon Michael Williams fram sin rapport for FNs sikkerhetsråd hvor han gir sin vurdering av hvor FN-resolusjon 1701 står. Resolusjonen ble vedtatt i august 2006 i sluttfasen av krigen i Libanon og krevde full stans i krigshandlingene mellom Israel og Libanon og Israels tilbaketrekking fra Sør-Libanon.

Mens Williams mener at framdriften i er god, kommer han med skarp kritikk av Israel. Den vil bli en ny gradmåler på hvor USA plasserer seg i Libanon og Midtøsten.

- Vi har gjort framskritt, men ikke nok. Løsningen er åpenbar: Israel er nødt til å trekke seg ut av landsbyen, sier Williams til den egyptiske avisa al-Ahram Weekly og sikter til al-Ghaajar i det sørlige Libanon.

Israel trakk seg ut av landsbyen i 2000, men sittende på Sheba’a-gårdene under påskudd at området tilhører Syria. I 2006 reokkuperte Israel den nordlige delen av grenselandsbyen al-Ghaajar.

Al-Ghaajar

Unifil har de siste månedene ligget i harde forhandlinger for å få Israel til å forlate al-Ghaajar. USA har bedt Israel trekke seg ut for å skape åpninger i Midtøsten og for å kunne legge hardere press på Hizbollah.

Williams etterlyser «en absolutt forpliktelse» fra Tel Aviv til å sette en dato for tilbaketrekking. Han sender etterlysningen videre til FNs sikkerhetsråd i sin rapport.

Williams ble utnevnt i februar 2007 og har en stor oppgave med å rydde opp etter andre FN-representanter i Libanon, som Terje Rød Larsen. Han var FNs mann i forhold til den befengte FN-resolusjonen 1559 fra 2004, hvor USA og Frankrike gikk sammen om å legge føringer i fraksjonsstriden i Libanon - rettet mot Hizbollah som blir beskrevet som underbruk av Iran og Syria i vestlige medier, men som er en velorganisert kraft i Libanon med stor støtte i den sjiamuslimske befolkningen. Hizbollah har to ministerposter i den nye regjeringen til sunnimuslimen Sa’ad Hariri, arvtaker etter tidligere statsminister Rafiq al-Hariri som ble drept i et attentat 14. ferbuar 2005.

USA og Israel så FN-resolusjon 1701 som en seier, og Williams sier til al-Ahram at «tre og et halvt år etter resolusjonen er det bemerkelsesverdig stabilitet langs Blålinjen mot Israel sett på bakgrunn av de tidligere tretti årene». Men nå har Israels statsminister Benjamin Netanyahu i klartekst avlivet resolusjonen.

Utålmodighet

Etter et møte 24. januar med viseutenriksminister Danny Ayalon, som gjennom sin sjikanøse opptreden overfor Tyrkias ambassadør strammet til knuten på tråden mellom Tel Aviv og Ankara, uttalte Williams at FNs tålmodighet med Israel er tynnslitt.

- Jeg vet at på libanesisk side er det stor utålmodighet, og det gjelder over hele det politiske spekteret, sa han.

Landsbyen al-Ghaajar er ikke stridens kjerne. Al-Ghaajar er, ifølge Williams, veien til de okkuperte Sheba’a-gårdene, til Israels gjentatte krenkinger av Libanons luftrom og avvæpningen av Hizbollah, som er nedfelt i FN-resolusjon 1701, men som knapt lenger er tema blant partiene i Beirut.

Williams mål er å gjøre ildopphøret etter krigen i 2006 til en permanent våpenhvile som vil «ha styrke i folkeretten» og «vil være til stor beskyttelse for Libanon og dets folk».

- Hizbollah har gjort det klart overfor meg at de ikke motsetter seg våpenhvile, men bare om på «de rette premissene» som er israelsk tilbaketrekking fra Sheba’a-gårdene og Ghaajar, sier Williams til al-Ahram.

Under kritikken av Israel stikker truslene om ny krig mot Libanon, tidfestet av forsvarsminister Ehud Barak til mai. Krigstruslene mot Libanon og Gaza, med forlengelse til Syria og Iran, kan være retorikk, men israelsk etterretning har rapportert at Hizbollah og Hamas har raketter som når Tel Aviv.

Forberedt på angrep

Hizbollah sier de er beredt på ethvert israelsk angrep. Williams advarer mot etterretningskrigen som pågår i og over Libanon. To hendelser vil bli behandlet i hans rapport til Sikkerhetsrådet: eksplosjonen i et arsenal i landsbyen Kherbet Selem i Sør-Libanon og avsløringen av israelsk spionasjeutstyr i landsbyen Hola.

FNs undersøkelse av eksplosjonen i Kherbet Selem konkluderer at «våpendepotet tilhørte Hizbollah». Ifølge FN-resolusjon 1701 spiller det ingen rolle om våpnene stammer fra den franske mandatperioden på 1920-tallet eller er av ny opprinnelse.

Langt mer alarmerende er spionasjeutstyret fordi det undergraver mandatet til Unifil om hvem som skal ha kontrollen i området, og det krenker libanesisk territorium.

- Jeg kan skjønne at folk i sør er uroet over at slik skjer, sier Williams til al-Ahram.

- Jeg har sagt offentlig at det er vanskelig for meg å tenke på et annet land i verden som har blitt utsatt for så mye inntrengen og overvåking som Libanon. Så det er ikke at jeg er sympatisk til Hizbollah i denne saken. Det er ganske enkelt en objektiv vurdering, ifølge FN-representanten, som priser forsøkene på nasjonal forsoning i Libanon og at forholdet til Syria har bedret seg.

Statsminister Hariri kom i går med en advarsel:

- Vi hører trusler fra israelere dag inn og dag ut. Vi ser hva som skjer på bakken og i vårt luftrom. Hver dag krenker israelske fly libanesisk luftrom. Dette er noe som er i ferd med å eskalere, og det er noe som er svært farlig, sier han til BBC.

Mossads nett

Israel hevder at spionutstyret i Hola var plantet før krigen i 2006 og anklager Hizbollah for å ha store våpenlagre sør for Litani-elva som i henhold til FN-resolusjon 1701 skal være våpenfri. Hizbollah og den libanesiske regjeringen setter spionutstyret i samband med Israels krenkinger av luftrommet.

FN-rapport nr. 10 juni 2009 registrerer 388 israelske krenkinger av luftrommet, 48 på bakken og 77 til sjøs siden halvårsrapporten i mars.

Hizbollahs visegeneralsekretær, sjeikh Naim Qasim, anklager FN for «å vende det blinde øyet til Israels brudd på resolusjonen. Hizbollah vet at Mossad har flere etterretningsnettverk i operasjon i Libanon». Libanons Internal Security Forces (ISF) blåste elleve nettverk i mai, med hjelp av Hizbollah.

Israelske militære myndigheter gjorde det klart overfor Unifil at «Israel vil fortsette å forsvare seg med alle nødvendige midler» ut fra «den libanesiske regjeringens (manglende) evne til å ha utøve kontroll over sør».