Friske råd
- Engasjementet for KrF er stort blant mange kommentatorer som aldri tidligere har flagget noen sympati for KrF-politikk. Likevel støtter de alle intuitivt nestleder Inger Lise Hansen, som vil trekke partiet til høyre i EU-spørsmålet og i en mer liberal retning i verdipolitikken. VGs søndagskommentator Beate Barth-Nossum mener for eksempel å vite at det finnes «et stort potensial blant vanlige sentrumsvelgere» for Inge Lise Hansens linje, mens hennes kritikere blir karakterisert som «det reaksjonære hylekoret». Dagbladets Martine Aurdal kan like innsiktsfullt fortelle oss at de verdikonservative ikke vil gå av med seieren.
- Kommentatorer med tilgang til spalteplass i landets største aviser er en underlig flokk. Friskt råder de partier til å legge om kursen i tråd med deres egne oppfatninger, selv om de selv aldri noensinne har hatt noe med partiet å gjøre, langt mindre kunne tenkt seg å stemme på dem. Det er ingen hindring for å komme med «vennligsinnede» råd om at det for eksempel er masse stemmer å hente på at KrF sier ja til EU, ja til vinmonopol i alle kommuner og ja til mer Israel-kritikk.
- Mediekommentatorene som så velvillig gir KrF råd om å kvitte seg med sine særegenheter (og fortrinn?) og søke seg inn i det allerede overbefolkede sentrum, er de samme stemmene som til det kjedsommelige har fortalt oss at det knapt finnes politiske uenigheter igjen i Norge. Men problemet er jo ikke at det ikke finnes politiske uenigheter eller dype kulturelle konflikter i Norge, men at medielogikken presser alle partier til å bli like, eller i hvert fall til å framstå som like. Slik kommentatorene nå råder KrF til å kvitte seg med verdikonservatismen og EU-standpunktet, har de tidligere rådet SV til å bli mindre venstreradikale og Frp om å bli mer ansvarlige. Slik fungerer kommentatorene som de fremste advokatene for et strømlinjeformet politisk landskap, der alle utvekster, folkelige innslag og kulturelle særegenheter er rensket vekk. Men alle velgere tilhører ikke sjiktene rundt den private næringslivseliten, eliten i offentlig administrasjon eller eliten blant meningsdannerne innen medier, kultur og utdanning. Og Gud skje lov for det!
