Dårlig tid?
- Følelsen av at alle ting haster, kommer ikke så sjelden over offentligheten, mediene og politikerne. Da iverksettes det strakstiltak (eller enda verre, dårlig planlagte og lite gjennomtenke storreformer), selv om det i ettertid ofte kan oppsummeres at det ble mye skrik og lite ull. Hele poenget var kanskje bare å gi inntrykk av at man gjorde noe. Noen ganger er det virkelig nødvendig å handle raskt, når børssensitive oppkjøp skal gjennomføres, skjulte formuer beslaglegges eller publisering av Muhammed-karikaturer krever umiddelbar handling. Men like ofte kreves det av politikere og embetsverk at de ser forbi tv-studioets krav om umiddelbare tiltak, selvfølgelig forutsatt at man i stedet bruker tid og ressurser på langsiktig, strategisk planlegging.
- Et nærliggende eksempel for oss i mediene er debatten om pressestøtte. Rett foran øynene våre skjer det nå en stor medierevolusjon, der nettet tas i bruk av stadig flere nordmenn. Alt skjer svært fort, nærmest eksplosjonsartet, for eksempel når det gjelder utbredelsen av et sosialt medium som Facebook. Denne situasjonen har fått enkelte til å kreve rask omlegginger av støttesystemet, som i dag hovedsakelig går til små lokalaviser, noen viktige nummer 2-aviser og et knippe meningsbærende aviser. Krisa for noen aviser, spesielt tabloidavisene, brukes også som argument for raske tiltak.
- Men tiltak for og imot hva? Hvis millioner av mennesker har funnet fram til at nettet er et utmerket sted å bruke mye tid, enten det handler om å holde seg oppdatert på nyheter, slanketips, leksehjelp, kontakt med venner eller potensielle sexpartnere, trenger ikke det være et argument for umiddelbar endring av pressestøtten? For det er jo ikke sikkert at behovet for å opprettholde disse papiravisene blir mindre, selv om mange har funnet seg et nytt medium i tillegg til avis, tv og radio. Det kan derimot være slik at raske og eksplosjonsartete endringer kan være et argument for å la røyken legge seg før man snur opp ned på den fastlagte politikken. Først da kan man få oversikt over situasjonen, og eventuelt komme med gjennomtenkte og gode politiske tiltak av varig karakter.
