Lørdag 9. januar 2010
Støtter Kjærstad
- Jan Kjærstads kronikk bør skape en interessant Knausgård-debatt, sier svensk kritiker som selv roste «Min kamp 1».

Også i våre naboland har Karl Ove Knausgård fått gode kritikker for «Min kamp 1». I svenske Dagens Nyheter var forfatter Ola Larsmo svært positiv til det han omtalte som «Knausgårds detaljrike og energisk prosa».


Når Klassekampen ringer forfatteren i Uppsala, sier han at han har lest Jan Kjærstads kritikk av den unisone mottakelsen av Knausgårds første bind. Men han har ikke fått med seg at de angrepne kritikerne har tatt til motmæle:


- Hvorfor har de det? spør han.


For Larsmo mener det er naturlig at man diskuterer måten Knausgård bruker det selvbiografiske materialet på:


- I Sverige har vi hatt en lang diskusjon om forfatternes stadig hyppigere behov for å skrive om sitt mest private og henge ut mennesker i sin nærmeste krets - det er en diskusjon vi har hatt siden Sven Lindqvist og Jan Myrdal skrev selvutleverende, selvbiografiske bøker som «En älskares dagbok» (1981) og «Barndom» (1982). I tida etterpå har det kommet en strøm av slike bøker. Men selv om forfattere skriver om «seg selv», betyr ikke det at kritikerne bare skal akseptere den forklaringen face value, sier Larsmo.


Forrædersk sjanger


Larsmo mener derfor at Kjærstads utspill bør være et interessant utgangspunkt for videre debatt:


- Slik jeg leser Kjærstad, mener han at kritikken har vært naiv fordi den ikke har diskutert hva det betyr å skrive «jeg» - «jeg»-et i «Min kamp 1» er jo et annet enn det som svarer når du slår Knausgårds telefonnummer. Sjangeren er forrædersk, og romaner er ikke kameraer. Derfor burde kronikken ha startet en spennende diskusjon, og ikke blitt forsøkt avfeid av de norske kritikerne.


Har integritet


I sin anmeldelse av «Min kamp 1» skrev Larsmo blant annet at «... til forskjell fra andre selvutleverende romaner har jeg vanskelig for å se noe effektmakeri i Knausgårds første bind. Teksten har integritet».


Larsmo sier at anmeldelser av bøker der forfatteren skriver om seg selv, bør inneholde diskusjoner om hvilken form det selvbiografiske er gitt.


- For meg handler det om hvorvidt teksten klarer å trenge gjennom de sperrene vi vanligvis setter opp rundt vårt selvbilde. Det er en vanskelig og krevende øvelse, og selvbiografiske forfattere lykkes uhyre sjelden med det.


- Virkelig god litteratur


Og ifølge Larsmo lykkes Karl Ove Knausgård:


- Å skrive seg gjennom sine egne begrensninger slik at teksten kommer ut i andres erfaringer, er noe jeg forbinder med virkelig god litteratur. På noen steder i bind 1 er Knausgård så langt framme.


- Her i Norge snakkes det knapt om noe annet enn Knausgård. Sett fra Uppsala: Hvordan framstår en slik kollektiv opptatthet av én forfatter?


- Det er en svakhet for kritikken om man kun orker å diskutere en eneste bok per sesong. Men der er jeg redd for at Sverige og Norge er i samme båt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.31
Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk