Det kommer fram i Samferdselsdepartementets høringsnotat om EUs datalagringsdirektiv som ble presentert av hele tre statsråder i går, samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, justisminister Knut Storberget, samt fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud.

EUs datalagringsdirektiv lovpålegger nett- og teleleverandører å lagre all trafikkdata i minst seks måneder og maks to år. Direktivet speilvender dermed dagens norske prinsipp, der tilbyderne ikke har noen plikt til å lagre, men tvert imot plikt til å slette, slik informasjon.

EU legger ikke føringer for hvilke saker som skal kunne føre til utlevering av slike data til politiet. Regjeringens notat som nå skal på høring, inneholder derfor en rekke nye forslag på dette feltet.

Unntak fra reglene

Knut Storberget la i går vekt på at terskelen for å utlevere trafikkdata skal bli strengere enn før. Storberget ønsker at politiet i framtida bare skal få tilgang på data:

n Dersom det straffbare forholdet det er mistanke om har en strafferamme på tre år eller mer.

n Dersom noen med skjellig grunn mistenkes for et slikt straffbart forhold.

Dette innebærer en skjerping. I dag kan data bli utlevert dersom det har antatt verdi i en straffesak. Mistanken behøver heller ikke være knyttet til en bestemt person.

Men i notatet vises det også til unntak fra regelen. Også i saker med lavere strafferamme enn tre år skal politiet kunne få utlevert informasjon om mobil- og internettaktivitet.

Regjeringen vil at mistanke om danning av, rekruttering til, deltakelse eller støtte til organisasjoner av militær karakter skal bli regnet under «særlige saker», og dermed gi grunnlag for overvåking. Strafferammen for dette er i dag to år.

Det er også forslag om å inkludere datakriminalitet i denne kategorien, blant annet for å bekjempe økonomisk kriminalitet og barneporno.

Frykter flere unntak

- Jeg er oppmerksom på at terskelen for å utlevere data skal ned, sier Datatilsynets leder Georg Apenes til Klassekampen.

- Hva kan bli konsekvensene?

- Det vil jo være nærliggende å tro at saker kan bli politiske kasteballer. At politikerne sier at «selv om dette ikke er serious crime, gjør vi unntak for dette også». Da er man inne på en slippery slope, sier Apenes.

Han understreker at det nettopp er «alvorlig kriminalitet» direktivet skal bekjempe, og at regjeringen med sine forslag til unntak beveger seg bort fra dette målet.

Apenes hadde i går ikke rukket å lese gjennom notatet, men sier at han er kritisk til de unntakene fra regelen om tre års strafferamme for å utlevere data som han kjenner til fra før.

- Det er ikke bare snakk om produksjon av porno, men også nedlasting og oppbevaring. Jeg synes det er spesielt at dette skal sidestilles med å kaste en bombe, sier Apenes.

Storberget hevdet under presentasjonen at skjerpelsene av tilgangen til datamateriale vil gjøre langt mer for personvernet enn et nei til datalagringsdirektivet.

Apenes reagerer slik på justisministerens holdning:

- Dette er jo ikke første gang statsråden har en oppfatning av personvern som er på siden av det vi jobber med hos oss. Det blir komplisert når to partier i regjering er skarpe motstandere av direktivet og ett prøver å være begeistret for.

Han er heller ikke imponert over Storbergets logikk:

- Storberget kunne for lengst ha bedret rutinene for utlevering av trafikkdata, sier han.