Islands president Olafur Ragnar Grimsson varslet tirsdag at han nekter å undertegne loven som skulle godkjenne den omstridte Icesave-avtalen. I stedet vil presidenten sende loven til folkeavstemning.

- Regjeringen har sagt at de vil gå i gang med å forberede folkeavstemning. Jeg tror likevel at det kan tenkes at de kjører to parallelle løp, og muligens trekker loven tilbake i stedet for å avvikle folkeavstemning, sier Thorolfur Matthiasson, professor i økonomi ved Islands Universitet.

Alltinget skal møtes igjen fredag. Statsminister Johanna Sigurdardottir har forsikret at Island vil overholde sine forpliktelser overfor andre land.

Upopulær gjeld

Island ble beinhardt rammet av finanskrisa. Det islandske finanssystemet kollapset høsten 2008, da alle de store bankene gikk over ende i løpet av seks måneder. Også de fleste av de store selskapene innen finans gikk konkurs. De islandske bankene hadde opparbeidet seg forpliktelser i utlandet som var ni ganger landets brutto nasjonalprodukt.

Tilbake sto det islandske folket med milliarder i gjeld. Sinnet og frustrasjonen over å få regningen for en spekulasjonsøkonomi de ikke selv hadde styrt, førte til svære demonstrasjoner i Reykjavik.

Den sittende sentrum/høyre-regjeringen under ledelse av Geir Haarde ble presset til å trekke seg i januar 2009. Nyvalg 25. april førte til en ny regjering, en koalisjon av Sosialdemokratene og De venstregrønne.

- Islands skjebne er et godt eksempel på hvor ille det kan gå når markedskreftene får frie hender, sier Albert Einarsson, redaktør av nettstedet www.islandsk.no.

Gjeldsavtale

Nettbanken Icesave var et datterselskap til den islandske Landsbankinn. Icesave-konkursen rammet særlig kunder i Nederland og Storbritannia. Icesave-avtalen, som Island har forhandlet fram med Nederland og Storbritannia, er en avtale der de to landene kompenserer britiske og nederlandske Icesave-kunder, mot at Island betaler ned en gjeld på rundt 30 milliarder norske kroner til de to landene i løpet av 15 år.

Avtalen betyr en ekstraskatt på hver islending på cirka 93.000 norske kroner.

Den islandske regjeringen vedtok en lov som godkjente avtalen nyttårsaften, med 33 mot 30 stemmer.

Avtalen er ekstremt upopulær på Island. Meningsmålinger viser flertall mot, og 25 prosent av velgerne skrev under på et opprop som oppfordret president Grimsson til ikke å signere loven om Icesave-avtalen. Tirsdag sa han at han ikke ville signere.

- Det blir stadig klarere at folket selv må være overbevist om at de selv bestemmer veien framover, sa Grimsson.

- Katastrofe

- Det er en katastrofe at president Grimsson ikke signerte loven, sier professor Matthiasson, og ønsker å nyansere bildet av gjeldssituasjonen.

- Det finnes store verdier i konkursboet til Landsbankinn. At gjelden skulle betales ned over så lang tid ville gitt Island mulighet til å realisere disse verdiene til best mulig pris. Det kan være dekning for opp mot 90 prosent av kravene fra Icesave-kundene i konkursboet, men det forutsetter at verdiene blir realisert på et gunstig tidspunkt.

Icesave-avtalen la opp til en periode på sju år uten avdrag, og så skulle resten betales over åtte år.

- Mye av verdiene ligger i kortsiktige lånekontrakter, som vil komme raskt inn. Nå risikerer man at kreditorene forlanger pengene inn raskt. Dersom garantifond i Storbritannia og Nederland tar over konkursboet er det fare for at de ikke vil gjøre noe for å maksimere verdiene, men ønske å få ut mest mulig hurtigst mulig, sier økonomiprofessoren.

Både Einarsson og Matthiasson understreker at det som har skjedd på Island ikke betyr at Island ikke vil betale Icesave-gjelden.

- Dersom folket sier ja, vil betalingen skje ifølge vilkårene i den loven Alltinget vedtok nyttårsaften. Sier folket nei, vil et vedtak Alltinget gjorde i august i fjor gjelde. Også loven fra august slår fast at Alltinget skal betale Icesave-gjelden, og den er signert av presidenten, sier Einarsson.

- Loven fra august var nesten likelydende med desembervedtaket. Men det var knyttet en del vilkår til loven fra august, som ikke ble godtatt av motparten. Det var en endringslov til «augustloven» som ble avvist av presidenten, sier Matthiasson.

Sterke reaksjoner

Meldingen om at Grimsson har sendt loven om avtalen til folkeavstemning ble møtt med kraftige reaksjoner i Storbritannia og Nederland. Nederland krevde i går en forklaring på presidentens avgjørelse, og det britiske finansdepartementet gjorde det klart at de forventer at Island overholder sine forpliktelser. Om avtalen blir avvist kan det også føre til at Det internasjonale pengefondet (IMF) ikke vil utbetale lån som er innvilget for å få den islandske økonomien på beina igjen. Islands kredittverdighet ble tirsdag nedgradert fra flere kredittvurderingsbyråer.

- Jeg tror regjeringen vil forsøke å få til en ny avtale med Storbritannia og Nederland, men det kan nå tidligst skje etter det forestående valget i Storbritannia i mai.