Cappelen Damm hadde flest og Gyldendal færrest av de norske bestselgerne i 2009.
Bra 2009: Tom Harald Jenssens Cappelen Damm hadde mange bestselgere i fjor. Her på sitt gamle kontor rett før forlaget flyttet til nye lokaler. Foto: Jon Lundell |
- Dette er veldig gledelig, sier konsernsjef Tom Harald Jenssen om at hans forlag Cappelen Damm har gitt ut den største andelen av bestselgende titler i 2009.
Klassekampens gjennomgang av fjorårets bestselgerlister viser at Cappelen Damm står for 36 prosent av det samlede opplaget for norske bøker med opplag over 20.000. Aschehoug er nummer to med 30 prosent, mens Gyldendal følger et stykke bak med 14 prosent.
- Selv om vi først og fremst er et breddeforlag, viser fjorårssalget at vi har gode resultater for norskutviklede bøker. Vi har mange og gode norske forfattere, sier Jenssen.
- Og selv om det er bredden vi lever av, og alt således er like viktig, så er det klart at bestselgere skrevet av norske forfattere har en ekstra betydning. Begrunnelsen for forleggeriet ligger ikke i kokebøker eller Oslo-kartboka, den ligger i den litterære boka.
Ser lyst på framtida
Cappelen Damm har åtte av de 21 titlene med høyest opplagstall i sjangrene skjønnlitteratur og sakprosa. Størst suksess av disse har Roy Jacobsens «Vidunderbarn» hatt. Oppsiktsvekkende, mener Tom Harald Jenssen om opplaget på 110.000.
- Dette er meget sterkt for en roman som ikke er krim. Og det er svært viktig for hele bransjen at slike bøker treffer publikum.
- Kan det likevel bli for mye fokus på opplagstall?
- Fokuset de siste ukene før jul kommer nok fordi en stadig større del av høstens omsetning kommer seinere og seinere. Bøker brukes som gaver, og det er klart at forlagene gjennom opplagstall-annonsene må vise fram gaveforslagene.
- Hva med det kommende året? Kan bransjen oppleve uro slik vi snakket om i fjor vår?
- Jeg trodde ikke noe særlig på påstanden om tøffere tider for bransjen da jeg snakket med dere i fjor, og gjør det vel ikke nå heller. Det spesielle med det norske bokmarkedet er den relativt stabile omsetningen, sier Jenssen.
- Men vi har utfordringer knyttet til bokklubb, og digitale utfordringer innen både allmennlitteratur og innen undervisning. Og redusert bransjeomsetning som følge av nedgangen innen skolebøker vil stille krav til oss alle. Utgangspunktet er likevel at boka og lesningen står sterkere i Norge enn i de fleste andre land. Det er derfor ingen grunn til å overdrive norsk bokbransjes problemer.
Glede i Oktober
At lesningen i Norge står sterkt, er fjorårets Jo Nesbø-utgivelse «Panserhjerte» et bevis på. Hans siste bok om Harry Hole hadde ved årets slutt sørget for mange kroner i kassa til Aschehoug gjennom et opplag på 250.000, suverent mest av fjorårets bøker.
Men om Nesbø var fjorårets bestselgende forfatter, var nok Karl Ove Knausgård den mest omtalte. Noe som gjorde 2009 til et bra år for forlaget Oktober.
- 2009 har på alle måter vært bra, sier Oktobers forlagssjef Geir Berdahl til Klassekampen.
Det middels store forlaget klarer år etter år å konkurrere med de tre store milliardkonsernene Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm både på oppmerksomhet, gode kritikker og salgstall for enkelttitler. Denne høsten er det Karl Ove Knausgårds tre «Min kamp»-bøker som har vært en slik suksess, med et samlet opplag på 62.000.
- Salget av Knausgårds bøker gir oss ro rundt driften, sier Geir Berdahl, som sier at omsetningen for 2009 ser ut til å havne på 37 millioner kroner.
- Men vel så viktig som bestselgere er det at vi har gode backlister og billigbøker. I fjor solgte vi for eksempel veldig mye av de tidligere utgivelsene til Anne B. Ragde og Per Petterson.
- Det har vært mye snakk om Knausgård denne bokhøsten. Hvor stort kan det samlede opplaget bli?
- Ser vi på farten til Knausgård, så kan salget sammenliknes med Pettersons «Ut og stjæle hester», som først ble en storsuksess året etter utgivelsen. Men jeg vil også få sagt at det var veldig mye mer enn Knausgård på Oktober i fjor. Anne B. Ragdes «Nattønske» gjorde det veldig bra, det samme kan man si om bøkene til Kristopher Schau, Hanne Ørstavik og Tore Renberg. Og så må jeg også nevne at Dag Solstad-navnet fortsatt holder. Han har solgt bra og fått flotte kritikker. Det er alt dette til sammen som gjør at jeg mener 2009 er vårt beste litterære år.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.