Det var en gang på 70-tallet han gjorde intervjuet, den amerikanske radiolegenden Studs Terkel.

Den muskuløse mannen foran ham glødet av entusiasme mens han snakket om sitt nye hjemland:

- For meg er California et drømmeland, det er en fullkommen kombinasjon av alle de tingene jeg bestandig har vært ute etter, sa den unge, solbrune mannen.

- Der finnes det en masse penger, show business, herlig vær, vakkert landskap og hav. Folk er så pene der. Jeg tror veldig sterkt på den vestlige filosofi; suksessen og framgangens og rikdommens filosofi. Østens filosofi er passiv, sa den unge mannen.

Som for øvrig heter Arnold Schwarzenegger og i dag er guvernør i California. Som for øvrig er i ferd med å gå konkurs.

Nedgang

«USA på vei ned,» sto det å lese på forsida av Klassekampen julaften.

Spådommen har kommet tidligere også, men denne gangen ser det ut til å være alvor: Amerikansk økonomi skjelver, og konkurrentene på verdensarenaen har styrket seg kraftig de siste årene - særlig gjelder dette Kina.

I California har boligboblen sprukket med et drønn; hundretusenvis av hjem har blitt lagt ut på tvangssalg, og folketallet synker i rekordfart. I de mange fraflyttede husene har mygg begynt å legge egg i de forlatte svømmebassengene, noe som har ført til spredning av det livsfarlige West Nile-viruset i enkelte områder.

Hiver du en stadig sterkere skogbrannfare, økende vannmangel og den økologiske katastrofen som pågår i den kunstige innsjøen Salton Sea på toppen, er det lett å tenke at California begynner å likne mer på en skrekkfilm enn det solbrune palmeparadiset Schwarzenegger kom til på slutten av 60-tallet.

Er California i ferd med å lide samme skjebne som Michael Jackson gjorde tidligere i år, da han ble kjørt av gårde halvdød i en ambulanse? Har California som Jackson påført seg selv for mange operasjoner, for mye kunstig medisinering og for urealistiske forventninger til eget liv?

- Falmet drøm

- California representerte inntil relativt nylig det beste i Amerika: velstand, store muligheter, det gode liv, optimisme ... staten hadde alt, inkludert perfekt klima. I tillegg var California kjent for å føre en progressiv demokratisk politikk, verdiliberal, men med svært god infrastruktur og velferd, som for eksempel gratis universitetsutdanning, sier journalist og forfatter Morten Strøksnes.

Tidligere i høst ga han ut boka «Rett vest», en reiseskildring gjennom USA på tvers. Selv endte han i California, på et motell fylt av håpløse tilfeller, ytterst ved Stillehavet.

Ved havet sluttet også drømmen om det forgylte landet i vest:

- California er ikke lenger sikkerhetsnettet i den amerikanske drømmen. Drømmen innebærer at det vil gå en bra om en arbeider hardt, om ikke akkurat der en er, så i hvert fall om en reiser videre - og i hvert fall om man drar helt til California. Slik er det åpenbart ikke lenger: Det er lenge siden det fantes ledig land, og nå er arbeidsledigheten oppe i rundt 11-12 prosent. Da mister den amerikanske drømmen kraft og troverdighet, mener Strøksnes.

Alvoret begynner å bli klart for de fleste: Neste fredag legger Arnold Schwarzenegger fram sitt siste budsjett som guvernør i California. Delstatens underskudd har økt til 60 milliarder dollar det siste året, og det forventes enorme kutt i bevilgningene til skoler, kollektivtransport og offentlig helsevesen. I tillegg har delstatsmyndighetene sluppet fri mellom 60.000 og 80.000 fanger fra overfylte fengsler i et desperat forsøk på å spare penger.

Tilstandene er så alvorlige at Schwarzeneggers partifelle Ted Gaines gikk ut på en lokal tv-stasjon tidligere i romjula og stilte spørsmål om California i det hele tatt kan styres, slik situasjonen nå er.

California overalt

Filmen du så sist. Programvaren på pc-en din. Facebook, som du logget deg inn på for noen dager siden. Google, som du brukte for å finne åpningstidene til ditt lokale treningssenter i romjula. Eller sangen som sto på da du satte deg inn i bilen og skrudde på radioen, eller tv-serien som står på i bakgrunnen.

Det står sannsynligvis «California» skrevet på halvparten av alt du er borti i løpet av en enkelt dag.

Spørsmålet er hvor lenge det kommer til å være slik. For hva skjer den dagen Silicon Valley flytter til India og Hollywood-skuespillerne byttes ut med dataanimerte karakterer - slik enkelte nå ser for seg etter den eventyrlige suksessen med James Camerons «Avatar»?

Hvis California er på vei ned, hvilke muligheter er det da som åpner seg i det kommende tiårets populærkultur?

- Tror du virkelig budsjettkrisa i California kommer til å påvirke hvordan vi ser på amerikanske kulturprodukter? spør Cappelen Damms John Erik Riley, og vil slett ikke være med på å avskrive delstatens posisjon just yet.

Tvert imot mener han de dårlige tidene er godt nytt:

- Kulturprodukter fra California er utrolig gode på å innlemme kritikken av samfunnet i uttrykk som venstresida her hjemme ofte tenker ikke tilhører dem. «Avatar» er et slikt produkt, i hvert fall slik jeg har forstått det: Science fiction-filmen er spekket med USA-kritikk, samtidig som det ikke finnes et større produkt av Hollywood-kapitalisme enn akkurat den sjangeren, sier Riley.

Brå død

Selv mener han nettopp usikkerhet og turbulente tider er det som har fått fram det beste i den kaliforniske kulturen så langt:

- Det har alltid vært en spenning mellom utopisk tenkning og harde møter med virkeligheten i California. California er paradisisk, samtidig som man hele tida venter på The Big One, det store jordskjelvet. Jo visst er California surfing og rock ’n’ roll, men også filmer som handler om paranoia. Dette med at noen skaper et uhyre ute i ørkenen et sted, er en typisk kalifornisk greie, sier Riley.

Et annet fenomen mange glemmer å forbinde med California, er dystopier: Riley trekker fram filmen «Blade Runner», som utspiller seg i den mannevonde framtidsbyen San Angeles, som ett av kroneksemplene på nettopp dette.

Hm. Typisk kalifornisk med pessimisme og brå død, nå?

- Grunnen til at så mange katastrofefilmer er forankret der, kan man spørre seg om. Men jeg tror det har med denne spenningen mellom drøm og katastrofe å gjøre. Et annet eksempel, fra en annen vinkel: Nesten alle filmene til David Lynch er lagt til California. Kanskje er det fordi mange menneskers forestillinger om det urbane helvetet baserer seg på bildet av L.A. Hele livsformen i den byen er et eksempel på hvordan man ikke ønsker å leve, med sin overfladiskhet, sin bilisme og sitt lettvinte forhold til det å bytte identitet over natten. Det er også en delstat som har sett veldig mange økologiske katastrofer, påpeker John Erik Riley - og legger til at California som regel har kommet styrket ut av krisene.

Med andre ord: fraflytting, skogbranner, 80.000 fanger på frifot og West Nile-virus til tross: Det er liten grunn til å tro at California kommer til å vise oss sluttplakaten med «The End» med det aller første. Kanskje er det snarere tvert imot.