I teorien kan alle kvinner bli utsatt for voldtekt. Men dersom man undersøker hvem som blir det i praksis, blir bildet et helt annet.

Det viser en undersøkelse av voldtektsanmeldelser i Danmark som i går ble lagt fram av Center for Voldtægtsofre ved Rigshospitalet i København. Undersøkelsen er den til nå mest omfattende av sitt slag og viser at kvinner som utsettes for voldtekt, i vesentlig grad har lavere utdannelse og dårligere jobber enn gjennomsnittsinnbyggeren. Kvinnene er også langt oftere i kontakt med helsevesenet på grunn av fysiske eller psykiske lidelser.

- Alle kvinner kan potensielt bli voldtatt, men disse tallene understreker at risikoen er langt større for enkelte grupper, sier Katrine Sidenius, medforfatter av undersøkelsesrapporten og overlege ved Rigshospitalets senter.

- Rapporten viser at det ikke begås særlig mange voldtekter mot kvinner med høy utdannelse eller eldre kvinner som er ute på tur med hunden om morgenen, utdyper hun.

Forskerne bak rapporten har gjennomgått samtlige anmeldelser av voldtekter i en treårsperiode fra 2000 til 2002.

Utdanning

Tallene viser at antall anmeldte voldtekter de siste ti årene er relativt stabilt. Men dersom man ser nærmere etter, er det en markant sosial slagside blant ofrene. I over halvparten av tilfellene har kvinnene ingen fullført utdannelse over grunnskolen.

Andelen med videregående utdannelse blant voldtektsofre er nesten tre ganger så lav som tilsvarende andel i befolkningen ellers.

Forskjellen er også tydelig i graden av kontakt med arbeidsmarkedet: Bare 22 prosent av ofrene er lønnsmottakere, mot 39 prosent i gjennomsnitt.

- Dette bryter med myten om at alle kvinner er like utsatte for voldtekt. Tallene viser at det går oftest ut over kvinner som er sosialt utsatte og som allerede har problemer med å ta hånd om seg selv, sier en annen av rapportens medforfattere, Karin Sten Madsen, informasjonsmedarbeider ved Center for Voldtægtsofre.

Helsevesenet

I senterets rapport er kvinners kontakt med sykehusvesenet før voldtekten fant sted, undersøkt for første gang.

Tidligere undersøkelser har vist at voldtektsofre i årene etter en voldtekt vil være klart overrepresenterte blant kvinner som er i kontakt med helsevesenet.

Svært overraskende viser den nye undersøkelsen at overrepresentasjonen stort sett er like markant i tidsperioden før voldtekten.

- Sykehushistoriene viser at de sårbare kvinnene konstant er mer utsatte og blir sett på som lette bytter. At nesten to tredeler av voldtektene er begått av en bekjent, tyder også på at de utsatte kvinnene lettere havner i dårlig selskap, sier overlege Katrine Sidenius.

Gjerningsmennene

Mennene som begår voldtektsovergrep er undersøkt tilsvarende. Forskerne har her kryssjekket personnumre fra politirapportene med opplysninger fra det danske statistikkbyrået Danmarks Statistik.

Tallene viser at bare 26 prosent av dem som utpekes som gjerningsmenn, har utdannelse ut over grunnskolen - bare halvparten så stor andel som blant menn generelt.

Samtidig var 39 prosent av gjerningsmennene verken i arbeid eller på skolebenken. Denne andelen er mer enn tre ganger så høy som i resten av befolkningen. Seniorforsker Bjarne Laursen ved det danske folkehelseinstituttet har skrevet kapitlet i rapporten om mennene. Han mener graden av sosial ulikhet er svært tydelig.

- Dette viser at voldtekt i langt større grad er et sosialt problem enn et seksuelt problem. Det er interessant at det finnes så utrolig få velbemidlede gjerningsmenn, sier Laursen.

Målrettet forebygging

Det kan ikke utelukkes at forskjellen skyldes at menn fra lavere sosiale lag oftere blir anmeldt, understreker forskeren. Likevel er overrepresentasjonen så høy at det er høyst tvilsomt at denne faktoren frambringer hele forskjellen.

- Ser man statistisk på det, er sjansen for at en førtidspensjonist blir utpekt som gjerningsmann i en voldtektssak 20 ganger større enn hva tilfellet er for en lønnsmottaker med lang eller mellomlang utdannelse. Derfor må forebyggende arbeid blant menn i svært stor grad konsentreres om sosialt utsatte grupper, mener Laursen.

Også overlege Katrine Sidenius mener det er behov for å målrette innsatsen mot grupper der voldtekt er et spesielt hyppig problem.

- Hvis vi sammenstiller resultatene blant kvinner og menn, ser vi at vi har å gjøre med en sosial gruppe der voldtekt oftere forekommer. Det kan være fordi det er vanskelig å takle livets problemer når man ikke har ressurser til det. Dette må legges til grunn i det forebyggende arbeidet, sier hun.

©Information

Oversatt av Cato Fossum