Iranske sikkerhetsstyrker fortsatte mandag arrestasjonene av opposisjonelle politikere og demonstranter. Minst sju regimekritikere ble i går pågrepet under aksjonene mot opposisjonens kontorer, ifølge opposisjonens nettsider.

Mange arrestasjoner

Tre av de pågrepne er rådgivere til presidentkandidaten fra valget 12. juni, Mir Hossein Mousavi, som var statsminister på 80-tallet da Iran lå i krig med Irak. Søndag ble Mousavis nevø, Sayyed Ali Habibi Mousavi Khameneh (35), drept under demonstrasjonene i sentrum av Teheran.

Ifølge nettsiden Jaras er ytterligere fire reformpolitikere arrestert, blant dem tidligere utenriksminister Ebrahim Yazdi, generalsekretær for Irans frihetsbevegelse siden 1994, og menneskerettsaktivisten Emad Baghi. Yazdi gikk av som utenriksminister i november 1979 i protest mot gisselaksjonen på USAs ambassade i Teheran.

Rundt tre hundre demonstranter ble pågrepet søndag, og i går rykket politiet på nytt ut med tåregass mot protestene som er de kraftigste siden valget for et halvt år siden.

Raseri mot Khamenei

Mer enn gjenvalget av president Mahmoud Ahmadinejad, var det de grove religiøse og politiske feilene begått av ayatolla Ali Khamenei, Irans åndelige veileder, som har fått teokratiet til å slå sprekker. Khamenei har fortsatt å sjokkere religiøse ledere langt inn i konservative kretser, ikke minst ved å sette inn Basij, «moralmilitsen» som står under Revolusjonsgarden, mot sørgeprosesjonen til storayatolla Hossein Ali Montazeri i den hellige byen Qom.

Basij står under kommando av den åndelige lederen for teokratiet, velayat-e-faqih, som Montazeri var den ledende ayatollaen i å utforme. Han var utsett som arvtaker etter ayatolla Ruhollah Khomeini, men ble funnet ikke skikket på grunn av hans rolle i IranContras-affæren. Han ble en stadig skarpere kritiker av Khameneis rolle som øverste veileder for Vokterrådet.

Å sette inn Basij mot gravfølget til Montazeri i Qom og deretter mot Sayyed-moskeen i Isfahan hvor demonstranter ble banket opp, og Basijs fysiske angrep på ayatolla Sayyed Jalaleddin Taheri, leder for fredagsbønnen i byen, føyer seg inn i rekken av grove brudd på rollen åndelig leder - slik mange i det religiøse lederskapet forstår den.

Drept på helligdag

Det fortsatte med søndagens demonstrasjoner i Teheran, Qom, Isfahan, Shiraz, Najafabad, Mashhad og Babol der minst åtte demonstranter ble drept, ifølge offisielle iranske sikkerhetskilder. Opposisjonen hevder at det dreier seg om det dobbelte.

Ashura, sjiaenes helligdag til minne om at imam Hussein bin Ali, barnebarn av profeten Muhammed, døde i slaget ved Kerbala i 680, falt i år sammen med den syv dager lange sørgehøytiden for storayatolla Montazeri som ble 87 år gammel.

- Hva har skjedd med det religiøse systemet som beordrer drapene på uskyldige mennesker under helligdagen Ashura? Hvorfor blir ikke helligdagen respektert av lederne?

Spørsmålene ble mandag satt fram av mojtahed (skriftlærd i sharia) Mehdi Karroubi, tidligere leder av nasjonalforsamlingen og en av de fire presidentkandidatene ved årets valg. De spredte seg raskt på blogger hos opposisjonen. Myndighetene har forsøkt å legge ansvaret på eksilorganisasjonen Mujahideen Khalq, men bilder som har blitt sendt ut over nettet, viser politistyrkene i aksjon.

«Intifada» i Iran?

Khamenei står nå overfor anklager om å ha angrepet religiøse institusjoner med vold. Han har holdt sin hånd over president Ahmadinejad, lot sentrale personer i Vokterrådet gi åpen støtte til presidenten under valgkampen, grep inn i prosessen og erklærte valget for gyldig før det var ferdigbehandlet i de rette organene og sendte Basij mot demonstrantene, alt i strid med sitt religiøse embete.

Ahmadinejad støtter seg på sin side på den stadig mektigere Pasdaran, nå det største finans-, industri- og handelskonglomeratet i landet. Siden midten av hans forrige presidentperiode har det skjedd en stadig skarpere militarisering av iransk politikk ved at Ahmadinejad har plassert revolusjonsgardister i flere nøkkelposisjoner i statsadministrasjonen og rettsapparatet, og har tatt hånd om innenriksdepartementet.

Den sammensatte misnøyen som kom til overflaten i forbindelse med valget, har igjen slått åpent ut og kan under de rådende omstendighetene utvikle seg til en bevegelse av sivil ulydighet, streiker og nye gateslag mellom demonstranter og politi, understøttet av Basij.

Misnøyen brer seg

Det forelå ikke noen oversikt over gårsdagens demonstrasjoner da Klassekampen gikk i trykken. Men det faktum at protestene startet på Tasua (dagen før Ashura) og har fortsatt daglig siden, tyder på at misnøyen brer seg på et tidspunkt hvor regjeringen til Ahmadinejad vil kutte de subsidiene som i stor grad var med å bære hans valgkamp.

Regimet forsøker å holde fasaden i forhold til USAs og FNs sanksjoner, men rapportene tyder på at økonomien forverrer seg. Teheran importerer 94.000 fat raffinerte oljeprodukter om dagen, vel 40 prosent av forbruket. I januar trer USAs nye sanksjonslov som retter seg inn mot eksporten av raffinerte produkter til Iran, i kraft. Washington forsøker i tillegg å samle støtte fra Russland og Kina til en fjerde runde med FN-sanksjoner.

Internt bråk

Ahmadinejad har ikke fått utrettet mye i sin nye presidentperiode og har ligget i strid med konservative krefter i nasjonalforsamlingen i forbindelse med utnevnelsen av ny regjering, ikke minst forsøket på å gjøre Esfandia Rahim Mashaei til første visepresident. Khamenei kalte utnevnelsen «fullstendig utenkelig», men da Ahmadinejad ble tvunget til retrett, utnevnte han i stedet Mashaei til sin egen stabssjef og avsatte etterretningsministeren Gholam-Hossein Mohseni-Eje’i.

Storayatolla Montazeris død har stilt teokratiet i fokus. Han var den første etter valget til å advare mot estebdad, diktatur.

Spørsmålet er hvor mye Ahmadinejad - og Khamenei - nå har å gå på, og hvor sterke kommandolinjene til voldsapparatet er.