Brukerbetaling, ensretting og kommersialisering av forskningen. Dette er bare noen følger av utviklingen innen akademia i store deler av den vestlige verden de siste årene.

Selv om universitetene offisielt er uavhengige, har forholdet mellom staten og lærestedene endret seg så mye at vi i dag kan spørre oss hvor fri forskningen som blir til ved universitetene, egentlig er. Det hevder i alle fall Rebecca Boden, professor i kritisk ledelse ved University of Wales Institute Cardiff (UWIC).

Hun deltar i et forskningsprosjekt ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU) som blant annet undersøker hvordan såkalt kunnskapsbasert økonomi påvirker statens drift av universiteter i ulike land.

- I dag finansieres universiteter i Danmark og Storbritannia på en måte som markant har endret hva slags forskning som utføres, sier Boden, og utdyper:

- Staten og universitetene har inngått en slags kontrakt der staten er kunde hos universitetene. Dermed forplikter sistnevnte seg til å levere det kunden etterspør. Problemet med en slik relasjon er at kunden alltid har rett. Derfor driver universitetene i dag den slags forskning staten ønsker, i stedet for å satse på områder der den direkte nytteverdien for staten ikke nødvendigvis er til stede, sier hun.

Mål og ramme

Den nye finansieringsformen kalles «mål og ramme»-styring, forklarer Rebecca Boden. Politikerne definerer mål for universitetene og fastsetter budsjettrammen for å nå målene. Og metoden begrenser seg ikke til Danmark og Storbritannia.

Både i Europa, Australia, New Zealand, Canada og USA ser man samme tendens: Universitetene blir i økende grad aktive instrumenter for staten i dennes streben etter å nå nasjonaløkonomiske mål.

Denne nyliberale universitetsmodellen har sine røtter i det Rebecca Boden kaller «Thatcher-revolusjonen».

- Dette er i høy grad tidligere statsminister Margaret Thatchers oppfinnelse, som så har spredd seg til resten av verden. Staten betaler her universitetene for å utføre forskning som kan bidra til å effektivisere samfunnet. Det innebærer at forskning innen fag som astronomi, middelalderstudier eller engelsk litteratur gis langt lavere prioritet enn for eksempel økonomi og business, siden markedsverdien ikke er like høy, sier Boden.

Bruker ikke forskning

Da Labour-regjeringen kom til makta i Storbritannia i 1997, uttalte daværende statsminister Tony Blair at regjeringen ville ta avgjørelser på bakgrunn av forskningsresultater - altså «evidence based policy», forskningsbasert politikk - framfor politikk tuftet på ideologi. Imidlertid har flere kritisert Blairs regjering for å ha gjort det motsatte, blant dem Rebecca Boden.

- En tendens man ser i mange land, er at regjeringene i stedet for å ta beslutninger ut fra forskningsresultater, bare godtar de funnene som bygger opp under deres egen politikk, sier hun.

«Politisk basert forskning»

I stedet for forskningsbasert politikk, kaller Boden den rådende praksisen for politisk basert forskning.

Et eksempel fra Storbritannia er oppsigelsen av professor David Nutt, som ledet regjeringens rådgivende utvalg for narkotikaspørsmål. Nutt fikk sparken etter å ha kritisert regjeringen for ikke å ta hensyn til foreliggende forskning på området i utformingen av politikk.

- Konsekvensene av denne utviklingen er økt press på forskere for å levere «anvendbar» forskning, der graden av «anvendbar» utelukkende defineres ut fra de folkevalgtes politiske holdninger, sier Boden.

Brukerbetaling

På samme måte setter thatchermodellen for forholdet mellom stat og universitet likhetstrekk mellom utdanningsnivå og velstand. Jo større andel av befolkningen som tar utdannelse, desto større velstand vil samfunnet produsere. Derfor bør så mange som mulig gjennom utdanningsinstitusjonene, noe som har ført til brukerbetaling ved britiske universiteter, forklarer Rebecca Boden.

Samtidig er formålet med høyere utdanning endret. Det er ikke lenger selve det å tilegne seg kunnskap eller å bli en opplyst, kritisk og demokratisk borger som gjelder. I stedet legges det nå vekt på studentenes arbeidsdugelighet eller «employability».

- Studentene skal utdannes til borgere som ønsker seg jobb, villa og bil, og de bedømmes ut fra sine IT-ferdigheter og andre kvalifikasjoner som anses for nyttige på arbeidsmarkedet. I stedet for å la interesse styre studievalget, vil man at studentene velger studieretning ut fra hvor mye de kan komme til å tjene etter endt utdannelse, sier Rebecca Boden.

Hun viser til den nylig vedtatte strategien for universitetsutdannelse i Storbritannia, «Higher Ambitions», hvor ulike utdannelser i framtida blant annet vil bli vurdert i henhold til de uteksaminerte kandidatenes lønnsnivå.

- Dersom fritenkning blant forskere og studenter forsvinner, er det et stort slag mot demokratiet. Vi trenger folk som forholder seg kritiske og setter spørsmålstegn ved tingenes tilstand, sier Boden.

Evaluering

Tidligere denne måneden kom den lenge ventede evalueringen av den danske universitetsloven fra 2003. Loven har vært med på å rykke Danmark et skritt videre på den veien Boden advarer mot å gå. Men forskeren mener det ikke er for seint å snu utviklingen.

- I Danmark har man ikke kommet like langt i nyliberaliseringen av universitetene som vi har i Storbritannia. Dermed er det heller ikke for seint for danskene å legge bort modellen der staten er kunde hos universitetene, slik at lærestedene igjen kan bli reelt uavhengige av staten, sier hun.

Boden understreker at det selvsagt er viktig at universitetene tar «kontrakten» med skattebetalerne på alvor; sistnevnte finansierer jo forskningen.

- Derfor trengs diskusjonen om hvordan universitetene kan gjøre best mulig nytte for seg i samfunnet. Men nytten øker ikke med den modellen som nå er i ferd med å ta over. I stedet bør staten og universitet være «kritiske venner». Universitetene skal fortsatt bidra med kunnskap og utdannelse til samfunnet, men det må være rom for kritikken, sier Rebecca Boden.

© Information

Oversatt av Cato Fossum