I forrige uke gikk diskusjonen høyt rundt Ingerid Stenvolds bruk av Målselv-dialekt i Dagsrevyen.

Mindre kjent er det at NRK de siste årene har ansatt flere svenskspråklige programledere.

Profilert svenske

Den siste av dem er Madeleine Cederström, som i forrige uke ble ansatt som programleder i distriktssendinga til NRK Hedmark og Oppland.

- Regelen bør vel være at vi har programledere som snakker norsk i våre sendinger, sier distriktsredaktør Inger Johanne Solli til Klassekampen.

- Men Madde er unntaket som bekrefter regelen: Hun er en meget profilert journalist og en markert programlederpersonlighet. Jeg gikk etter faglige kriterier. Dessuten har hun bodd lenge i vår region, og er godt plantet i vårt lokalsamfunn.

- Regner du det å snakke og bruke norsk et fortrinn hos en journalist som søker jobb hos dere?

- Ja.

- Er det en ulempe at en søker ikke har denne kompetansen?

- Ja, jeg ser mange ulemper ved det. Vi vil ha folk som snakker norsk, men Madeleine Cederström var et unntak. Jeg er åpen på det at det ikke har vært uproblematisk å slippe henne til på lufta. Noen sier de ikke forstår henne, men da tror jeg det har mer med fart og pausering å gjøre. Mange setter stor pris på henne som programleder. Jeg har fått mange positive reaksjoner også, sier Inger Johanne Solli, som også har måttet tåle kritikk for å ha sluppet til nyhetsopplesere som leser bulletiner på kav gudbrandsdalsdialekt.

- Underkastelse

- Svenskspråklige programledere i NRK? Dette er helt ukjent for meg, sier språkprofessor Finn-Erik Vinje.

- Er praksisen forenlig med NRKs språkoppdrag?

- Ja, det kan man jo spørre om. Jeg vil betrakte det som et lite kuriosum, et morsomt innslag. Og vi kommer vel aldri til å få Dagsrevyen presentert på svensk. Men dersom dette er en tiltakende tendens, er jeg redd svenskpåvirkningen kan bli overveldende, frykter Vinje.

- Dersom NRK øker antallet svenskspråklige programledere fra tre til åtte eller ni, er vi nødt til å sette oss ned og diskutere dette. Det er et grunnleggende premiss at arbeidsspråket i NRK skal være norsk, det får være måte på underkastelse, mener Finn-Erik Vinje.

Noen norskspråklig programleder i svensk radio har han vanskelig for å tenke seg.

- Jeg har ingenting imot at de finnes tre-fire svensker i NRK, men jeg skulle gjerne likt å vite hva slags tanker de har gjort seg, de som har ansatt dem. Det er da veldig rift om slike stillinger blant nordmenn? Er disse svenskene så overlegent kompetente at man heller velger dem? Eller er det sånn at de tilfører NRK noe ekstra, en slags duft fra den store verden som slår inn over fedrelandet vårt? spør Vinje og ler.

- Greit for ledelsen

En av dem er Thomas Alkärr, programleder i P2s populærkulturelle magasin «Radiofront».

- Hvorfor snakker ikke du norsk på lufta, Thomas Alkärr?

- Fordi jeg ikke snakker tilstrekkelig godt norsk. Jeg har bodd i Norge i 13 år, men har vært nøye med å beholde stockholmsmålet mitt, så langt det går. Jeg klarer ikke å være meg selv om jeg må uttrykke meg på norsk, sier Alkärr.

Før han kunne ta fatt på programlederrollen, ble bruken av svensk på lufta diskutert på øverste nivå i NRKs kulturavdeling.

- Enkelte mener NRKs primærfunksjon er å fungere som et vern for det norske talespråket?

- Det er jeg klar over. Og hadde jeg vært helt enig med dem, hadde jeg nok ikke kunnet ta denne jobben. Men det viktigste er om lytterne selv opplever det er naturlig. Og ut fra de tilbakemeldingene vi får, er ikke svensk noe stort hinder for P2-lytterne, forteller Alkärr.

Thomas Alkärr er ikke den eneste svenskspråklige programlederen på Marienlyst: I P3 leder Christian Finnskog programmet «Lydverket» sammen med en norsk kollega. Samme kanal har også ansatt svenskspråklige Nareas Sae-Khow som sin eneste reporter i Nord-Norge.

- Jeg var veldig nervøs for språket da jeg begynte i NRK, sier Sae-Khow, som flyttet til Norge som tenåring.

- Jeg var sikker på at jeg måtte normalisere, men P3 sa bare: Det er ikke så farlig her hos oss. Så da ble det sånn.