Det muslimske brorskapet i Egypt har den siste tida vært preget av intern strid mellom reformister og konservative, en strid som førte til at organisasjonens øverste åndelig leder forrige måned valgte å ikke stille til gjenvalg.

På mandag offentliggjorde Brorskapet resultatet av valget. De konservative sikret seg en brakseier, mens sentrale reformistiske ledere, som Abdel Moneim abu al-Fotouh, ikke lenger sitter i organisasjonens øverste råd.

- Reformistene, abu al-Fotouh og den tidligere nestlederen for Brorskapet, Muhammed Habib, er bevist blitt skvist ut, sier Jamal Heshmat fra Brorskapet til den egyptiske avisa al-Masry al-Youm.

Konservative vinner

Lederen for Brorskapets parlamentariske blokk, Saad al-Katatni, avfeier anklagene og understreker at valget er landets mest demokratiske valg.

- Vårt valg ble gjennomført demokratisk og åpent. Organisasjonens øverste forsamling valgte et nytt øverst råd. Deres valg må aksepteres, uttalte han.

Han er heller ikke enig i at valget representerer en brakseier for de konservative kreftene i Brorskapet, og sier at «organisasjonen har valgt sine ledere. Det må vi respektere». Valget av ny øverste leder ventes å bli kunngjort i løpet av de nærmeste dagene.

- Reformisten Essam al-Irian ble jo valgt inn. Det er et bevis for at Brorskapets ledelse ikke ønsker eller forsøker å utforme omgivelsene, sier Katatni.

Likevel har det den siste tida blitt tydeligere at Brorskapet er preget av to fløyer, en fløy som ønsker reformer og en som er mer tilbakeholden Dette kom tydeligere fram da Brorskapet sendte ut sitt foreløpige partiprogram på høring.

Den mest kontroversielle delen av programmet gikk på at kvinner og koptisk kristne ikke kunne stille til presidentvalget.

Tida som kommer vil være avgjørende for å finne ut hvor konservativt det nye lederskapet er, og hvilke konsekvenser dette vil få for landet største opposisjonsblokk.

Reformer ute først

Muhammed Mohie og Muhammed Mustafa er begge studenter ved Det odontologiske fakultet ved Kairo Universitet, og er medlemmer av det unge Brorskapet.

Før valget spurte Klassekampen dem om hvilken fløy de trodde kom til å vinne.

- Bevegelsen er uenig om et par saker, men det er stort sett ideologiske enighet. Det er for tidlig å si noe om hva som vil skje i Brorskapet med en ny leder, sier Mustafa.

- Vi håper på en stat som kan jobbe for individers frihet og for demokratiske endringer. Når reformer skjer i samfunnet, vil reformer også skje i Brorskapet, sier Mohie.

Kritisk til konservative

Abdel Moneim Mahmoud, tidligere medlem av Brorskapet, er enig, og sier at «brorskapet påvirkes av den generelle atmosfæren i samfunnet». Mahmoud var den første bloggeren fra Brorskapet, en blogg som skapte reaksjoner innad i organisasjonen.

Han mener imidlertid at Brorskapets leder Muhammed Mehdi Akefs beslutning om ikke å stille til gjenvalg ikke tjener organisasjonen, fordi uansett hvem som blir valgt, så vil han tilhøre den konservative fløyen, ifølge Mahmoud.

- Brorskapet har den siste tida blitt mer dominert av medlemmer som er skeptiske til reformer. Akef er den beste lederen brorskapet kan ha nå, uttaler han.

Det er nettopp de konservative kreftenes dominans innen Brorskapet som har først til at han ikke lenger er aktivt medlem.

Historisk lederskifte

Den nåværende øverste lederen av Brorskapet uttalte for noen måneder siden at han ikke ville stille til gjenvalg når perioden hans går ut i midten av januar 2010.

- Selve beslutning er ganske historisk uavhengig av valgresultatet. Vi bor i et land der ledere sitter til de dør, uttaler Dia Rashwan, forsker ved det renommerte al-Ahram senteret for politiske og strategiske studier til Klassekampen.

Brorskapet har, under Akefs periode, innført endringer i statuttene slik at en leder ikke kan sitte mer enn to perioder.

I egyptisk historie har bare to politiske ledere valgt å trekke seg: Egypts avdøde president Gamal Abdel Nasser bestemte seg for å trekke seg som president etter det ydmykende nederlaget mot Israel i seksdagerskrigen i 1967. Men da millioner av egyptere strømmet til gata, ble han sittende.

Den andre er grunnleggeren og lederen for det sosialistiske partiet Tagammu, Khaled Mohie al-Din, som gikk av på slutten av 1990-tallet.

Landets opposisjon

Brorskapet har fått økende oppslutning blant egyptere. Ikke nødvendigvis fordi egyptere ønsker at landet skal styres av organisasjonen - som ble forbudt i 1980, da Mubarak ble president - men først og fremst på grunn av et totalt fravær av andre aktive, opposisjonelle grupper.

Selv om Egypt i de siste tiårene har hatt flere partier, har partienes aktivitet vært begrenset og avgrenset til partilokalene og en partiavis. Ellers tillates ingen gateaktivitet, ingen samlinger utenfor partilokalene, og ingen aktivitet på grunnplanet.

Dette har skapt et politisk vakuum som Brorskapet har klart å fylle, som landets eneste aktive og «fryktløse» opposisjonsgruppering.

I parlamentsvalget i 2005 vant den forbudte organisasjonen 20 prosent av parlamentssetene, noe som i ettertid er blitt brukt til å dempe vestlig press for demokratiske reformer.

Sist i 1995

Det muslimske brorskapet, som ble grunnlagt i 1928 av Hassan al-Banna, er en hierarkisk oppbygd organisasjon med strenge regler og deres institusjoner er nøye inndelt i avdelinger. Valg av Brorskapets landsting (shoura council) og av Det øverste rådet har ikke funnet sted siden 1995, av sikkerhetsmessige hensyn.

Sist Brorskapet i Egypt holdt valg, ble det etterfulgt av en massearrestasjon, og mange av medlemmene ble stilt for en militær domstol.

I flere år har Brorskapet unnlatt å gjennomføre valg av frykt for at det samme skal gjenta seg, selv om det også lenge har rådet mistanke om at lederne har ønsket å beholde makten i organisasjonen.

Valget fant sted uten at sikkerhetsstyrkene blandet seg inn, og det er ikke meldt om uroligheter eller arrestasjoner i forbindelse med valget.