- Jeg er redd for at vi går mot en «double dip» - vi hadde et brått fall, så har markedet tatt seg noe opp, og så får vi en ny nedtur, sier økonom Erik Reinert til Klassekampen.

Ett år etter at finanskrisa slo ut for fullt, mens børsene i Norge og resten av verden ser ut til å være på bedringens vei, mener han det er altfor tidlig å avblåse krisa.

- Man reddet finanssektoren, men hva med realøkonomien? Man er så utrolig ivrig etter å se gode nyheter at selv om det blir flere arbeidsløse, lager man gode nyheter av oppgang på børsen. Faren er at vi redder finansøkonomien uten å redde realøkonomien. Da kan aktørene i finansøkonomien tenke at det var fint å bli reddet, så nå gjør vi det samme om igjen. Denne praktiske og politiske kampen står bare i sin begynnelse, sier han.

Systemkrise

Reinert, som lenge har vært en outsider i økonomimiljøene, var tidlig ute med å karakterisere finanskrisa som en «systemkrise», som blant annet skyldtes frikoblingen mellom realøkonomien - produksjonen av varer og tjenester - og finansøkonomien.

- Men nå er det stadig flere som avblåser krisa, og finansinstitusjonene ser ut til å fungere igjen. Det varsles til og med om mulig vekst i de store økonomiene igjen. Var det ingen systemkrise?

- Det var helt opplaget en systemkrise, men forskjellen fra krisa på 30-tallet var at denne gangen tok det tolv timer før man gjenoppdaget Keynes. Da tok det ti år før han ble anerkjent. Man har trykket opp utrolig mye penger. Det er grunnen til at man klarte å redde banksystemet.

Strukturproblem

- Til Klassekampen 8. oktober i fjor sa du at en god ting ved finanskrisa er at politikken for oljefondet ville legges om, siden de tapte så mye i børsraset. Nå er børsene både i Norge og globalt på vei opp igjen, og oljefondet investerer mer enn noensinne. Du fikk ikke helt rett?

- Jeg fikk med meg Victor Norman, men ikke resten av kobbelet. Jeg mener at de tar forferdelig feil. Problemet med dagens mainstreamøkonomi er at de ikke ser forskjell på real- og finansøkonomi, og at de ikke ser problemer med strukturer i økonomien. Ta norsk industri: Store deler av norsk industri har strukturelle problemer når oljeøkonomien etter hvert fases ut. Vi kunne erstattet det med annen høyteknologi, men det gjøres ikke. I stedet investerer man i det internasjonale finansmarkedet.

Reinert ser likevel et lyspunkt i debatten om den norske oljeformuen.

- Jeg tror det er klarere for folk flest nå at dette ikke er snakk om traust sparing, men har karakter av at vi er et land som også lever av finansspekulasjoner.

Norge medskyldig

- Du sa også at Norge var medskyldig i krisa, fordi vi pøser så mye inn i de internasjonale finansmarkedene. Betyr det at vi nå er medskyldig i å skape neste krise?

- Vi er det. I en sunn økonomi er det balanse mellom sparing og investering. Finanskrisa skyldtes blant annet at mange land som hadde spart for mye som ikke møtte noen etterspørsel. Der er vi med på sparesiden. Vi bidrar til å holde ubalansen mellom sparing og nyinvesteringer ved like.

Reinert er spesielt kritisk til at Norge gjennom oljefondet ikke støtter utviklingen av ny teknologi gjennom å investere i risikofylte prosjekter, men bare skummer fløten ved å kjøpe aksjer i de selskapene som overlever og havner på børsene.

- Det er ikke en spesielt sympatisk holdning. Vi er for lite med på å skape ny kunnskap, vi bare går inn når prosessen er nådd børsen.

Ny regulering

For å forebygge nye kriser mener Reinert man burde pusse støvet av et av økonomen John Maynard Keynes sine forslag til regulering av internasjonal økonomi.

- Keynes ønsket en regel om at intet land kunne ha for stort overskudd på handelsbalansen over tid. Overskuddene skulle skattlegges internasjonalt. I dag ville det for eksempel rammet Kina. Det er god lovgivning som skaper likevekt i økonomien, og dette forslaget var veldig nyttig.

- Men dette må vel alle land være enige om det skal bli vedtatt?

- Da Keynes foreslo dette i Bretton Woods-forhandlingene var mange land med. Den gangen var det USA som satte foten ned. Men krisa har vist at markedet fullstendig svikter, det trengs gode reguleringer for å sikre økonomien.

Ikke «token black»

Som økonomiteoretisk «avviker» ble Reinert tatt med da regjeringen opprettet en egen Finanskrisekommisjon, som skulle undersøke årsakene til krisa og foreslå nye reguleringer. Reinert sier han er positivt overrasket over arbeidet i kommisjonen.

- Jeg trodde jeg skulle være en «token black» (tatt med bare for syns skyld, red.anm.), men det ble ikke slik. Kommisjonen er bredt sammensatt, og det er en god prosess i arbeidet.