Klimaforhandlingene i København endte i det mange mener var fullstendig fiasko. Etter to uker med forhandlinger, klarte ikke landene å enes om annet enn en tekst som FN-landene «noterte seg» - slik det står i protokollen.

Mange av løftene var gitt fra før, og de færreste mener København-avtalen vil ha noen som helst betydning for klimaet.

Kritisk Solheim

Nå er krangelen om skyldspørsmålet i gang. I Danmark er det full selvransakelse i forhold til hvordan de som vertskap ledet forhandlingene, mens i-land og u-land krangler om hvem som hadde ansvaret for nederlaget.

Mange mener også at FN-systemet som sådan har sviktet, og krever at klimaforhandlingene flyttes fra FN, og inn i mer «effektive» fora. Av møteplassene som nevnes er G8 og G20, der bare store land er representert.

Her hjemme slikker miljøvernminister Erik Solheim sårene etter slaget i København. Han var tydelig sliten etter maratonforhandlingene den siste uka, men mener det er helt feil å flytte forhandlingene ut av FN-regi.

- Slik jeg ser det er det helt uaktuelt å flytte forhandlingene til G20, sier miljøvernminister Erik Solheim til Klassekampen.

- Klimaproblemene er noe som angår alle land i verden. Små øystater og land som Bangladesh er ikke med i G20. Ingen forhandlinger vil ha legitimitet, om ikke disse landene også er med, sier han. Likevel mener Solheim det er stort rom for å effektivisere FN.

- Jeg tror vi må kombinere FN med andre spor, der vi kan drive landene framover i mindre grupper. Men vi kan ikke gå rundt, eller utenfor, FN, sier han.

Foreslår G20

En av de som nå tar til orde for å flytte klimaforhandlingene fra FN, til eksempelvis G20, er seniorrådgiver Andrew Light, i den amerikanske tenketanken «Center for American Progress».

- Vi må nå begynne å utforske andre muligheter, eller i det minste begynne å bruke noen alternative forum, sa Light til nyhetsbyrået Reuters mandag, og refererte konkret til G8, G20 og Major Economies Forum. På tenketankens egen hjemmeside utdyper Light.

«Om FNs klimasekretariat (UNFCCC) er et forum der man aldri kan bli enige om å stoppe karbonutslipp, da må vi flytte diskusjonene til andre fora, der de største utslippslandene kan møtes og snakke ærlig og rasjonelt ansikt til ansikt, uten det skuespillet som dominerte FN-prosessen», skriver han.

Light kritiserer også det han kaller det kunstige skillet som eksisterer i Kyoto-avtalen mellom u-land og i-land.

Også den britiske klima- og energiministeren, Ed Miliband, har tatt til orde for at FN-systemet nå må reformeres. I en kronikk i den britiske avisa «The Guardian» legger Miliband skylda for klima-nederlaget på Kina, og skriver at det er behov for «gjennomgripende reformer», av forhandlingsprosessen.

I København oppsto det til tider stor mistillit mellom rike og fattige land. Etter å ha mislyktes med å bli enige om en klimaavtale i plenum, satte til slutt USA, Kina, Brasil, India og Sør-Afrika seg ned på konferansens siste kveld for å utforme et eget forslag til avtaletekst. I mellomtiden måtte andre land vente på hva de store ble enige om.

U-landsfrykt

Dette førte til sterk kritikk fra mindre land, som følte seg ekskludert fra forhandlingsprosessen. Land som Pakistan reagerte med resignasjon, og sa ifølge ABC-nyheter at man ikke kunne gjøre annet enn å ta dette til etterretning.

- Pakistan innser at vedtak som fattes etter demokratisk diskusjon og oppnår konsensus, er tidkrevende. Men det blir sterkere vedtak som alle har eierskap til, sa Pakistans forhandlingsleder.

Venezuela la inn kraftig protest mot hele prosessen:

- Flere land hadde pressekonferanser, hvor de fortalte at det var oppnådd en avtale, før mange u-land overhodet hadde sett teksten, sa Venezuelas talskvinne.

Mye av skylden for det nedslående resultatet har de siste dagene blitt langt på det danske formannskapet og den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, som mange mener hadde tatt på seg for store sko. Også miljøvernminister Erik Solheim innrømmer at det var sider ved forhandlingsprosessen som ikke var bra.

- Det var åpenbart for lite konsultasjon med de viktigste landene underveis i prosessen, sier Solheim til Klassekampen.

- Det ble lagt fram forslag, og forslag om nye møteformater i plenum, som ikke var klarert med de viktige landene på forhånd. Mye av dette endte opp med å avspore prosessen, sier Solheim. Han understreker likevel at det er veldig lett å kritisere danskene, at de hadde «verdens vanskeligste jobb», og de nok gjorde «alt de kunne» for å løse oppgaven.

Mexico neste

- Samtidig ble enkelte land som Saudi-Arabia og Venezuela gitt for mye spillerom til å sabotere prosessen, sier han.

Ett av punktene som forsvant ut av den endelige avtaleteksten i København, var ønsket om å komme fram til en juridisk forpliktende avtale ved neste korsvei. Det er derfor usikkert hvordan forhandlingene vil utvikle seg videre. Sikkert er det i hvert fall at forhandlerne skal møtes igjen i Bonn neste sommer, før det blåser opp til nok et ministermøte i Mexico om ett år (COP16).

Selv om Brasil fikk være med i den innerste sirkelen den siste dagen i København, er landets klimaforhandler ikke i tvil om at FN er det riktige stedet å drive klimaforhandlinger.

- Vi kan aldri få noen avtale som bare inkluderer et begrenset antall land. Kanskje kan de noen ganger spille en rolle for å mobilisere andre, men de vil aldri kunne inngå en avtale alene, ettersom en slik avtale vil mangle legitimitet hos de andre. FN vil garantert forbli i sentrum for forhandlingene, sa Sergio Serra til Reuters.