Tom krybbe

Tirsdag 22. desember, 2009
- Når krybben er tom, bites hestene, heter det, og det er vel nettopp det som nå skjer i debatten om pressestøtten. Til nå har en samlet norsk presse, både små og store avishus, stått sammen om å forsvare støttesystemet, der de utsatte aktørene har fått produksjonsstøtte (rundt 250 millioner kroner), mens alle har nytt godt av momsfritaket. Nå ser en likevel tegn på at denne enigheten brytes opp. I Dagens Næringsliv i går sa for eksempel administrerende direktør i VG, Torry Pedersen, at pressestøtten kunne vært brukt på kostbar journalistikk, framfor «å holde liv i aviser som ikke har livets rett».
- Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal har lenge tatt til orde for flytte deler av støtten «et hakk lenger ut i næringskjeden», fra de tradisjonelle mediehusene til «nye journalistiske enheter og helt ned på individnivå». Han går, slik vi forstår ham, inn for et system som minner om kunstnerstøtten, som organiseres av Norsk kulturråd, der det sitter en allmektig komité, som fra gang til gang vurderer søknader om støtte. De som skriver de beste søknadene, eller som lager en type journalistikk som denne komiteen liker, vil få støtte, de andre ikke.
- Vi tror Omdal grovt undervurderer mediehusenes betydning for mediemangfoldet og den journalistiske kvaliteten. Enkeltjournalister med statlig prosjektstøtte i baklomma vil selvfølgelig kunne bidra med et program eller sak i ny og, men det helt avgjørende er at det finnes mediehus som er villig til å satse på denne typen journalistikk. Vi tror en omlegging, fra dagens punktstøtte til en individuell støtteordning, er en uklok strategi, både fordi det er vanskelig å se for seg hvordan et støttesystem som omfatter alle journalister, alle medier og alle kanaler, skal kunne opprettholde kvalitetsnivået i hele norsk presse (hvis vi ikke snakker om helt andre summer enn det som bevilges i dag), men også fordi pressens momsfritak da vil settes i spill. I praksis er dagens system både billig og effektivt, i det det gir noen generelle rammebetingelser som kommer alle til gode (momsfritaket), samtidig som det bidrar til å opprettholde noen utsatte aviser, som er helt avgjørende for medie- og meningsmangfoldet i Norge.










