Digitalkameraene vi ser overalt, bildene vi tar med mobiltelefonene våre, mms-ene og bildene vi sender per e-post, reklameplakatene og de utallige bildene på internett. Aldri før har vi forholdt oss til så mange bilder rundt oss.

- Good news, sier den engelske fotografen Martin Parr til Klassekampen.

- Man kunne kanskje frykte at den visuelle pepringen ville mette vår interesse for fotografier. Men slik har det ikke gått. Tvert imot. Fotoboka er derfor ved god helse.

Kyndig publikum

Parr besøkte Oslo før helga, og torsdag kveld snakket han om fotobokas historie og viste eksempler fra egen produksjon på Fotogalleriet, der det uka gjennom var seminar om fotobokas posisjon.

Martin Parr har siden debuten på 70-tallet gitt ut nærmere 50 bøker. Han er kjent for sin nærmest antropologiske tilnærming til det han fotograferer, og utstrakt bruk av humor. Siden 1994 har han vært medlem av Magnum, verdens ledende bildebyrå - han representerer noe av det beste som finnes innen dokumentarfotografi.

- Jeg innser at jeg er veldig privilegert. Men samtidig er det viktig å få fram at fotobøker aldri hatt en bedre stilling enn nå, på grunn av internettet. Når alle er nødt til å forholde seg til fotografier nesten hele tida, blir resultatet et mer kyndig publikum. Derfor er det ikke lenger bare fotografer selv, i tillegg til samlerne, som utgjør hoveddelen av markedet vårt. Nå kan alle ha et forhold til fotobøker, sier Parr.

- Og bare tenk på et nettsted som Flickr: store grupper som møtes på nettet, utveksler bilder og diskuterer. Slikt er godt nytt for min bransje.

Tror på norsk løft

Seminaret Parrs forelesning var en del av, var viet fotobokas posisjon og utfordringene sjangeren har i Norge. På grunn av den svake fotoboktradisjonen her til lands fant ikke Martin Parr plass til noen norske fotografer da han i 2004 og 2006, sammen med Gerry Badger, ga ut de to bindene av «The Photobook: A History».

Men Parr tror at dette handler mer om manglende tradisjoner enn fotografer som ikke er gode nok:

- Det finnes mange gode norske fotografer, ikke minst har jeg møtt mange nå og mottatt mange interessante norske fotobøker. Og det faktum at man har slike seminarer som dette, tyder på at situasjonen er i endring.

- Ett av forslagene fra arrangørene her er at Norsk kulturråd bør kjøpe inn fotobøker slik de i dag gjør med skjønnlitteratur og sakprosa. Bør offentlig støtte være en del av løsningen?

- Absolutt. Da jeg startet for 40 år siden, hadde jeg fordelene av romslige støtteordninger fra British Arts Council (det britiske kulturrådet, red.anm.). Et rikt land som Norge bør derfor ha myndigheter som kan støtte denne sjangeren.

Bøker om badestrender

På forelesningen kvelden før snakket Parr om at tilgjengelighet var viktig for han, og at han derfor liker fargesterke bilder. Blant hans fargerike utgivelser er «The Cost of Living» fra 1989, ei bok med 61 bilder av middelklassen.

- Jeg er middelklasse tvers gjennom, men den gang fantes det ingen fotobok om den engelske middelklassen, sier Parr.

Han har også gitt ut mange bøker om fritida vår. «The Last Resort» fra 1986 med bilder fra badestedet New Brighton ved Merseyside er en klassiker, det samme hans svært lyssatte bilder av britisk mat, «British Food», og hans bestselgere «Bored Couples» og «Boring Postcards».

- Det hverdagslige og folks fritidsaktiviteter interesserer meg fordi det er der vi viser oss fram for hverandre, sier Parr.

- Du har gitt ut flere bøker om badestrender og badeliv. Er det sånn at det er der du mener at vi er på vårt mest interessante?

- Det har i hvert fall alltid interessert meg. Og jeg tror at det er ett av de stedene der vi viser vårt sanne jeg.

- Bildene dine blir noen ganger groteske og heslige. Gjør du narr av oss, eller har du sympati med folkene rundt deg?

- Det får være opp til de som leser bøkene å avgjøre. Jeg kan ikke gi deg noe bedre svar.

Og selv om Parr sier at mangt kan leses inn i bildene hans, så har han ikke noen tro på at han kan redde verden. Kvelden før sa han på sarkastisk vis at han akkurat nå jobber med klimaforandring.

- Er du kynisk?

- Nei, jeg er britisk. Storbritannias to største bidrag til verden er te og ironi, sier Parr.

- I England har Labour akkurat nå erklært klassekrig mot de konservative. Kan du gå inn i den krigen med kameraene dine?

- Jeg er fortsatt veldig opptatt av det britiske klassesamfunnet. Og jeg skulle gjerne ha laget ei bok om miljøet en finner rundt David Cameron og hans like. Men jeg får nok ikke tilgang til Eton.