Umiddelbart etter krigen mot Gaza stemte Israel fram sin mest høyreekstreme regjering siden opprettelsen av staten Israel. Arbeiderpartiet under forsvarsminister Ehud Barak og president Shimon Peres, som innehar Nobels fredspris, ble med på lasset.

I dag viser meningsmålingene at statsminister Benjamin Netanyahu, Likud-lederen som fikk sin etterlengtede revansje over utbryterne i Kadima, statsminister Ehud Olmert og utenriksminister Tzipi Livni, at den ekstreme høyresida ville ha klart seg godt uten Arbeiderpartiet i regjering. Et valg i dag ville ha gitt høyresida over 75 plasser og solid flertall i nasjonalforsamlingen Knesset som har 120 representanter.

Vil innføre halakha

Israel polariseres, synliggjort av det moderne, vestlige Tel Aviv og det stadig mer ultraortodokse jødiske Jerusalem, hvor det pågår en etnisk renskning av palestinere. Ekstremismen gir seg utslag på to hold: Stadig krav på regjeringsnivå om å innføre religiøs-rasistiske lover, og en økonomisk politikk som driver sekulære jøder inn i koloniseringspolitikken.

Nylig foreslo den partiløse justisminister Yaakov Ne’eman, som bor i Talbiya i Jerusalem, at halakha, jødiske lover, skal være bindende lover i Israel.

- Skritt for skritt vil vi innføre Torah-lovene på innbyggerne i Israel, og vi vil innføre halakha som de bindende lovene for nasjonen, sa Ne’eman til hærens radio mandag 7. desember.

Uttalelsen falt på en konferanse om jødiske lover på Tegency Hotel i Jerusalem og vakte ifølge den israelske avisa Ha’aretz stor begeistring fra Ovadia Yosef, mizrahi haredi rabbiner og åndelig leder for det ultraortodokse partiet Shas som inngår i koalisjonen til Netanyahu.

- Vi må bringe tilbake arven fra nasjonen Israels forfedre. Torahen har den fullkomne løsningen på alle spørsmål som vi strever med, mener justisminister Ne’eman.

Splittelse i regjeringen

Uttalelsen falt derimot som sennepsfrø på steingrunn hos Kadima-lederen Livni som mener at forslaget fra Ne’eman vil være vanskelig for «selv borgere som uroer seg over hva som skjer i Israel med dets verdier og demokrati». Uttalelsen skjærer dessuten tvers gjennom regjeringen. Det høyreekstreme partiet til utenriksminister Avigdor Lieberman, Yisrael Beitneitu, er sekulært med nedslag blant russiske innvandrere som utgjør vel tjue prosent av Israels vel sju millioner innbyggere, like mange som palestinerne med statsborgerskap.

Yisrael Beitneitu driver imidlertid sin kampanje for nye lover fra sin kant. Partiet vil innføre lojalitetserklæringer til den jødiske staten Israel og går inn for en lang rekke nye apartheidlover overfor palestinerne og beduinene i Israel.

Ekstremismen sprer seg

Det skjer i takt med at høyreekstremismen brer seg, hvor nettopp de sekulære russiske jødene markerer seg. Tidligere utenriksminister Shlomo Ben Ami tilhører «de nye historikerne» i Israel og har et anstrengt forhold til partikollegaene Barak og Peres. Han peker på at russerne er sekulære og holder seg for seg selv, men inntar ofte ekstreme politisk standpunkt som kan knyttes til at de lever høyt på de økonomiske og politiske privilegiene som tilfaller bosettere.

Utviklingen i Israels økonomi driver flere inn i koloniseringen av Vestbredden. Shamon Kara, en sekulær jøde som har stemt Arbeiderpartiet, fortalte i november på israelsk radio at han flyttet fra Hatikva i den sørlige delen av Tel Aviv til bosettingen Beit El B, nordøst for Ramallah på Vestbredden, av økonomiske årsaker.

I forstadene til Tel Aviv koster en leilighet vel 6000 kroner per kvadratmeter. I Beit El B er prisen bare seksti kroner. Til radioen forteller Kara at han heretter vil stemme på de høyreekstreme partiene som ikke vil gi opp en tomme av Vestbredden og som nylig protesterte vilt mot regjeringen fordi den hadde innvilget Obama-administrasjonen ti måneder midlertidig byggestans i koloniene på Vestbredden for å redde skinnet til USAs president overfor den palestinske ledelsen til president Mahmoud Abbas.

Tjener på okkupasjon

Sever Plotzker, økonomisk kommentator i landets største avis, Yedioth Ahranoth, skriver at bosettingen i stigende grad er regjeringens løsning på økonomiske problemer for fattigere deler av befolkningen. I bosettingene finner israelere som i snitt har en inntekt på 110.000 kroner, villaer til vel to millioner kroner med en nedbetaling på lån på rundt 2000 kroner i måneden.

Dette gir opphav til at «den naturlige veksten» i bosettingene øker med rekordfart ved siden av gunstige barnebidrag og andre velferdsgoder for bosetterne.

«Bosettingene blomstrer i en tid hvor de fleste israelerne merker et fall i luksustilværelsen,» skriver Amira Haas i avisa Ha’aretz. Det gjør at stadig flere israelere ikke ser seg bokstavelig talt tjent med en fredsløsning, konstaterer hun: «Enhver som har levd et liv som garanterer dem bedre rettigheter på grunn av etnisk diskriminering, mener at det å gjøre slutt på diskrimineringen, er en trussel mot privilegiene.»

Alt fra fordelingen av vann til sysselsettingen innen det militærindustrielle komplekset som Israels økonomi hviler på, er avhengig av okkupasjonen av Palestina.

peter.m.johansen@klassekampen.no