Enevelde
- Da statsbudsjettet for 2010 endelig ble vedtatt i Stortinget for kort tid siden, skjedde det etter at man hadde flyttet på fattige 131 millioner kroner, eller 0,01 prosent av det samlede budsjettet. Selv om man bør ha i mente at nesten hele det samlede budsjettet er regelstyrt og vanskelig kan endres, er det hevet over tvil at Stortinget kunne ha foretatt større endringer om de hadde ønsket, og om de hadde turt. Mye tyder likevel på at ikke minst Aps stortingsgruppe er utstyrt med en fersk parlamentarisk leder og en like fersk finanskomitéleder som har sett det som sin oppgave å lose regjeringens budsjettforslag i havn uten «skrammer» - ikke å ivareta Stortinget som arena for utveksling av meninger og synspunkter som kan omsettes i praktisk politikk.
- Lørdag kunne vi fortelle at det går med time på time på høringer med organisasjoner og lobbyister før budsjettet endelig vedtas, og at organisasjonene til sammen bruker mange årsverk på å forberede seg til møtet med stortingskomiteene. Det viser seg å være til liten nytte, for budsjettet er i realiteten lagt i et samspill mellom regjeringsapparatet og regjeringspartienes grupper på Stortinget. Da skal det mye til for at budsjettet endres på. Dette er, slik vi ser det, uttrykk for en makt-arroganse fra regjeringens side som skader demokratiets virkemåte, og som på sikt setter den rødgrønne regjeringens oppslutning i fare.
- Det er en grunntanke i et velfungerende demokrati at ulike syn og meninger ikke bare skal bli hørt, men også skal ha mulighet for å få gjennomslag. Ingen forventer at de tre regjeringspartiene skal si ja til opposisjonens innspill nærmest av prinsipp - men det er viktig at det opposisjonen har å komme med blir tatt i betraktning. Tilsvarende har altså rundt 500 organisasjoner vært til høringer i komiteene. De mange organisasjonene er byggesteinen i det sivilsamfunnet som skiller det norske demokratiet fra de mange skinndemokratiene som er å finne andre steder i verden. Det norske demokratiets styrke ligger i at den sivile sektoren har slik tyngde og
er så mangslungen som den er. Da er det ikke tilstrekkelig demokratisk at regjeringspartienes folk på Stortinget får melde inn sitt syn til regjeringen. Alle må med.
