Fem, ti eller femten minutter er alt de får, organisasjonene som ber om å få låne stortingskomiteenes øre under statsbudsjettforhandlingene.

Fra regjeringens forslag legges fram i oktober, og fram til det vedtas i midten av desember, går det en stri strøm av organisasjonslobbyister til høringssalene i komiteenes hus, et sidebygg til selve stortingsbygningen.

En oversikt som Klassekampen har utarbeidet på grunnlag av komiteenes høringsoversikter, viser at rundt 800 lobbyister fra nær 500 organisasjoner har funnet veien til komiteene.

Totalt har lobbyistene brukt 210 timer, nær ni døgn, på å argumentere for sine saker. Resultatet har vært at Stortinget flyttet på 131 millioner kroner, rundt 0,01 prosent av statsbudsjettet. Lobbyistene har brukt millioner på arbeidet de legger i å bli hørt.

Fire-fem årsverk

Det er ikke bare de 210 timene som går med. Ikke bare skal lobbyistene reise til Stortinget - noen fra Oslo sentrum, andre fra Tromsø - de skal også forberede seg.

- Dette er jo saker som vi jobber med hele tida, men som en veldig konkret forberedelse til en enkelt høring bruker vi nok likevel et par dager, sier leder Arne Lein i Handikapforbundet.

I årets budsjettbehandling deltok hans forbund i fem høringer, han selv i fire. Totalt la med andre ord Handikapforbundet ned mer enn to arbeidsuker på å forberede og delta i høringene.

Hvis andre interesseorganisasjoner bruker like mye tid som Handikapforbundet, viser Klassekampens beregninger at det går med et sted mellom fire og fem årsverk i frivillige organisasjoner på å delta i budsjetthøringene.

Regnestykket er konservativt, fordi det forutsetter at bare én person legger ned to dagsverk i forberedelsene.

- Later som man hører

- Den stilen som regjeringspartiene valgte i biodieselsaken har preget hele budsjettbehandlingen, konstaterer KrF-leder Dagfinn Høybråten. Han har selv bedt Stortingets utredningsseksjon om tilsvarende statistikk som den Klassekampen har utarbeidet, og tallene han har fått samsvarer med våre, litt avhengig av tellemåte.

- Jeg synes det er et konkret uttrykk for hvilket spill av tid og ressurser som disse høringene har vært, når vi vet at ingen endringer er gjort i finansinnstillingen, sier KrF-lederen, og mener regjeringen driver et spill for galleriet:

- Man later som om man hører, men man hører ikke. Ordningen er der for at gode ideer skal komme fram og følges opp. Det er en viktig del av kvalitetssikringen.

Høybråten får støtte fra Frp-leder Siv Jensen:

- Jeg respekterer at vi har en flertallsregjering, men jeg synes det er maktarroganse å verken vil lytte til organisasjonene eller opposisjonen.

- Nytteløst og tullete

Handikapforbundets Arne Lein understreker at de føler de har god nytte av høringene ved at sakene de tar opp blir plukket opp både av komiteene og av enkeltrepresentanter, som ofte kommer tilbake til sakene seinere, men han savner samtidig gjennomslag i det faktiske budsjettet.

- For å påvirke tallene i budsjettet, i en situasjon med en flertallsregjering, er dette en nytteløs og tullete strategi, sier Lein.

- Får lite gjennomslag

Fra regjeringspartienes side har det blitt påpekt at regjeringens budsjettprosess starter allerede ett år før budsjettet legges fram, og at organisasjonene bør spille inn sine forslag på et tidlig tidspunkt. Det er Lein svært klar over, men han sier:

- Jo, og det gjør vi også. Vi har allerede sendt over våre krav til 2011-budsjettet, men det er en svakhet ved budsjettprosessen i departementene at den er veldig lukket. Derfor er det spesielt viktig at de er lydhøre, når vi har en flertallsregjering. Her mener jeg at denne regjeringen har et stort utviklingspotensial.

- Hvordan opplever du gjennomslaget i denne delen av budsjettprosessen?

- Det er veldig lite av det vi spiller inn som blir lyttet til. Sånn må det jo være, at ikke alle får gjennomslag for alt. Men vi skulle gjerne fått gjennom mer, og hatt en mer åpen prosess.

- Kan snuble i egen arroganse

I etterkant av budsjettprosessen har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen vært ute og ønsket endringer. KrFs Dagfinn Høybråten mener det kreves mer enn beklagelser i etterskudd:

- Det hjelper ikke at Lundteigen beklager seg i runde etter runde. Regjeringen må bruke pausen ved nyttårsskiftet til å tenke gjennom hvordan de vil ha det. Vi er i opposisjon og må finne oss i den arbeidsstilen regjeringen velger. De må tenke gjennom om det er tjenlig for deres egen del. De kan snuble i sin egen arroganse, sier Høybråten, og viser til bråket rundt biodieselsaken.

Siv Jensen mener ledelsen av regjeringspartienes stortingsgrupper er en del av problemet:

- Helga Pedersen har ingen erfaring fra Stortinget. Hun er på opplæring i en eller annen form, men jeg tror ikke hun har Stortingets interesser i hodet. Det virker på meg som om Jens og partilederne setter snille nikkedokker i de tøffeste posisjonene framfor mennesker som tør å tenke selv.