Fellesarenaer
- Det svenske tidsskriftet Arena har spurt flere kjente folk på venstresida om det er diskriminerende å forby niqab og burka på svenske skoler eller på offentlig plasser, slik en gruppe riksdagsrepresentanter har gått inn for. Mange av de spurte, blant annet forfatteren av boka «Islamofobi», Andreas Malm, og Manifests Ali Esbati, er mot forbud fordi det er klart diskriminerende. Esbati mener også enhver tanke om forbud er «en flørt med rasistiske (islamofobiske) strømninger i tida». Vi støtter Malm og Esbati i at disse sakene utnyttes av rasistiske krefter, og vi avviser alle forslag om å regulere folks klesdrakter på gater og torg. Likevel mener vi det ikke er like enkelt å avfeie all regulering av niqab og burka - som altså er klesplagg som skjuler hele ansiktet - i undervisningssituasjoner eller i andre situasjoner der det er påkrevd å se hverandres ansiktsuttrykk eller munnbevegelser.
- Et samfunn skal i størst mulig grad gi alle mennesker rett til å leve etter sin egen overbevisning og tro. Det betyr vidtgående religionsfrihet og aksept for alle typer forskjellighet. Samtidig lever vi i et samfunn, et fellesskap, der vi alle må innordne oss visse kjøreregler som gjør det mulig for oss å leve sammen. På samme måte som vi er forpliktet av fellesskapet, har vi en rett til å delta der som likestilte, uavhengig av bakgrunn, overbevisning og tro, og vi kjemper alle med hver vår stemme om hvordan vi sammen skal utvikle seg.
- Det betyr også å vedta regler og ordninger, som på noen områder kan stå i strid med den enkeltes interesse, eller mot religiøse gruppers krav og ønsker. Slik vi ser det, er det å vise et blottet ansikt en nødvendig forutsetning for at noen fellesarenaer skal fungere, for eksempel på Stortinget eller i undervisningssituasjoner, enten det er snakk om at elever eller lærere skal gis rett til å dekke til ansiktet. Vi har ingen problemer med at det går religiøse og politiske vekkelser over landet, ei heller at slike bevegelser kjemper for sin sak. Men det er samtidig like klart at vi som samfunn, gjennom demokratiske beslutninger fattet i representative organer etter høring, har rett til å bestemme hvilket grunnlag samfunnet skal utvikle seg på.
