Både Norsk Folkehjelp og Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) uttrykker stor skuffelse over at Norge ikke fordømmer det honduranske kuppregimets valg i november. Valget ble utført under streng militær kontroll, uten internasjonale observatører og med landets lovlig valgte president, Manuel Zelaya, under beleiring.

Den konservative storfarmeren Porfirio «Pepe» Lobo ble kåret til vinner i valget, som ifølge de mange kritikerne er et forsøk fra det isolerte kuppregimet på å reinvaske seg.

Regimet kom til makten etter at Zelaya ble styrtet i et militærkupp i juni, utført på vegne av den økonomiske og politiske eliten i Honduras. Et fåtall land med USA i spissen har anerkjent valget, mens et tilnærmet samlet Latin-Amerika, inkludert tunge aktører som Brasil og Argentina, har fordømt valgprosessen og nekter å anerkjenne Lobo, som er ventet å ta over presidentstolen i januar.

«Uvanlige forhold»

Få dager etter kuppet kom utenriksminister Jonas Gahr Støre med en pressemelding der det heter at Norge beklager at forhandlinger i forkant av valget ikke ble fulgt opp, noe som førte til «en valgprosess under uvanlige forhold».

«Norge håper likevel at valget kan bidra til stabilitet i landet, selv om mange oppfattet valget som illegitimt og flere av kandidatene boikottet valget», heter det i Støres uttalelse.

UD legger til at Norge «oppfordrer partene i Honduras til å søke sammen» for å oppnå nasjonal forsoning og gjenopprette demokratiet.

Klassekampen har spurt UD om Norge anerkjenner valget og anser Lobo som Zelayas rettmessige etterfølger, men fikk som svar at Norge kun anerkjenner «stater, ikke regjeringer», før Klassekampen ble henvist til den nevnte pressemeldingen fra 2. desember.

- Skuffet

Norsk Folkehjelps utenlandssjef Orrvar Dalby var i Honduras i forkant av valget, som organisasjonen har oppfordret norske myndigheter til å ta avstand fra.

- Vi er skuffet over uttalelsen fra UD etter valget. Norsk Folkehjelp samarbeider med folkelige og sosiale bevegelser i Honduras, og blant dem er det en klar oppfatning at valget ikke kunne sees på som en legitimering av statskuppet. Å anerkjenne et slikt valg vil de facto bety en anerkjennelse av et kupp, sier Dalby til Klassekampen.

- Vi er bekymret for situasjonen i Honduras, men også for smitteeffekten i regionen, der det foregår en demokratiseringsprosess med en rekke nye progressive regimer ved makten. Vi frykter at det å foreta et kupp og kjøre en valgprosess i ettertid for å forsøke å skaffe legitimitet, kan bli oppskriften også i andre land i regionen, sier han.

- En appell om forsoning er vel og bra. Men det som i realiteten har skjedd er at eliten har tatt igjen makten. Befolkningen frykter nå en reversering av de lover og tiltak som var på gang under Zelaya som kom de mindre privilegerte til gode.

Heidi Lundeberg, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), reagerer også på UDs uttalelse.

- Jeg mener at uttalelsen fra Støre legitimerer et illegitimt valg. Her legger Norge seg på den amerikanske linjen, og det er bekymringsverdig, sier hun til Klassekampen.

Lundeberg mener det er «trist» at den norske regjeringen, som i sommer fordømte kuppet, «går tilbake på sine standpunkter». Hun viser til at folkelige bevegelser i Honduras og tilnærmet alle land i Latin-Amerika holder fast på at valget ikke innebærer en normalisering av situasjonen.

- I forkant av valget ble det oppfordret til at man ikke skulle anerkjenne valget dersom ikke Zelaya var gjeninnsatt først. Når det ikke skjedde, kan man ikke anerkjenne valget. Dette er linjen nesten samtlige latinamerikanske land har stilt seg bak, sier Lundeberg.

- Hva bør Norge gjøre?

- Det bør komme en uttalelse fra Norge om at man ikke anerkjenner valget og en klar beskjed om at man ikke ønsker å samarbeide med en president som er innsatt på feil premiss.

Washington fører an

USA var raskt ute med å anerkjenne kuppregimets valg, som Washington kalte «et betydelig steg» i retning av «en demokratisk og konstitusjonell orden» i Honduras. Amerikanerne fikk Colombia, Costa Rica, Panama og Peru med seg, mens det store flertallet av landene i regionen har fordømt gjennomføringen av valget og nekter å godta Lobo som Zelayas etterfølger.

Brasil, regionens største land, karakteriserte umiddelbart valget som ugyldig. President Luiz Inácio Lula da Silva fastslo at valget ikke endret Brasils holdning med hensyn til situasjonen i Honduras, «fordi det er ikke mulig å akseptere et kupp».

Den utkårede seierherren Lobo uttrykte på sin side stor tilfredshet med USAs omfavnelse, ettersom relasjonene til USA er «det viktigste internasjonale forholdet vi har».

- Dere spør stadig: «Og Zelaya?». Zelaya er historie, han tilhører fortida, sa Lobo til pressen etter seieren.