I dokumentarfilmen «Slaget om muslimerna», som ble sendt på svensk fjernsyn 6. desember, er det ikke de radikale, men de moderate muslimene som er i søkelyset.

Filmskaper Evin Rubar går muslimske talspersoner, og nære samarbeidspartnere med svenske myndigheter, nærmere etter i sømmene. Hun viser at flere av disse jobber for et islamsk idealsamfunn. Et eksempel er Mahmoud Aldebe, tilknyttet Stockholmsmoskeen på Södermalm til Riksdagen, hvor han krever særlover for muslimer i familierettslige spørsmål som ekteskap, skilsmisse og omsorg for barn.

De muslimske riksforbundene tilknyttet denne moskeen har forbindelser til Det muslimske brorskapet. Filmen påstår at talspersonene i de islamske organisasjonene i Sverige er mer konservative enn den jevne muslim, og at de dermed ikke er representative for svenske muslimer.

Det muslimske brorskapet

- De vil ikke islamisere det svenske samfunnet, men de vil islamisere muslimene, sier Pernilla Ouis i «Slaget om muslimerna».

Ouis er religionsforsker. Hun konverterte til islam på 80-tallet, i 2004 tok hun av seg skautet, og nå har hun gått bort ifra religionen. I dokumentaren på svensk fjernsyn blir hun intervjuet som «avhopper». Det samme blir forskeren og konvertitten Anne Sofie Roald. Hun arbeider ved Christian Michelsen Institutt i Bergen, men har levd store deler av sitt voksne liv i Sverige. Overfor Klassekampen hevder Roald at hun ble feil framstilt i den svenske dokumentaren.

- Jeg har aldri vært med i noen islamistisk organisasjon, som Det muslimske brorskapet, men jeg var inspirert av tankene til brorskapet gjennom bøker som florerte på 1970- og 80-tallet, og som var finansiert av denne organisasjonen. Det ideologiske budskapet i disse bøkene har helt opp til 2000-tallet vært hegemoniske, og det var mitt poeng da jeg ga intervjuet, sier Roald som fortsatt regner seg som troende, men ikke «rettroende», slik hun var den gangen.

- Da trodde jeg at politisk islam var det som var islam. Jeg trodde islam var et heldekkende system av politikk og religion, sier Roald.

Hun mener de aktive islamske organisasjonene i Sverige driver vekkelse blant muslimer til «den rette tro».

- Det som skjer er at mange da anser deres tolking av islam som den eneste tolkingen. Men islam er så mye mer enn politisk islam. Det er sufisme, det er tradisjonell lovskole-islam og det er mer moderne progressive retninger, sier Roald til Klassekampen.

Individets rettigheter

I disse dager kommer Roald ut med en ny bok på et svensk forlag: «Muslimen i nya samhällen - om individuella och kollektive rättigheter».

- Der tar jeg tak i det problematiske med å gi en gruppe kollektive rettigheter, uten å sikre individets rettigheter. Ta for eksempel kravet om vigselsrett. Det er en kollektiv rettighet, men hvordan kan man gi den uten også å sikre at individet får rett til skilsmisse i gruppen, spør hun.

Roald er også kritisk til måten den svenske staten har organisert støtten sin til de muslimske menighetene på.

- Det er de muslimske riksforbundene som mottar statsstøtte. Støtten distribueres så videre til medlemsorganisasjonene. Med andre ord må du være med i en av de store organisasjonene for å motta støtte, sier Roald.

I Norge går støtten direkte til hver enkelt menighet. De velger selv om de vil være medlem av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN) eller ikke. Styret og lederen er på valg annethvert år. For tida er det den bosniske muslimen Senaid Kobilica som er leder. Før mottok ikke IRN statsstøtte, men de tre siste årene har de fått penger over statsbudsjettet til å lønne deres generalsekretær Shoaib Sultan.

Annerledes i Norge

Roald mener det er en viktig forskjell mellom Sverige og Norge.

- I Sverige har mange av de samme personene hatt de samme maktposisjonene siden 80-tallet. I Norge er det annerledes. Her er det åpent for et større mangfold og flere ulike nasjonaliteter, sier hun.

Men Roald utelukker ikke at muslimske talspersoner i norsk offentlighet kanskje kan være mer konservative enn den jevne muslimske nordmann.

- Det er i grunnen ikke rart hvis det er mange islamister som besitter viktige posisjoner. De mener jo at religion og politikk skal forenes, og det er de som ofte organiserer seg. Slik er det også i majoritetssamfunnet. De politiske lederne utgår fra en elite, man finner også mye nepotisme i organisasjonene i majoritetssamfunnet. Det er viktig å ikke eksotifisere dette for mye, sier Roald.

- Det er vel heller ikke noe galt i å arbeide for en politisk agenda, selv om den er stokk konservativ?

- Nei. Et problem blir det først når noen innenfor gruppen blir diskriminert eller utsatt for tvang som følge av denne politikken. I et liberalt demokrati får man lov til å si sin mening, at man for eksempel er imot homofili, uten å bli dømt for det. Men handling er noe annet. Hvis du oppfordrer til å lynsje homofile, eller du aktivt diskriminerer homofile, da er det et lovbrudd, sier Roald.

- Hva med jenter som ikke får delta i svømmeundervisningen?

- Det kan jo være farlig for dem hvis de ikke lærer seg å svømme. Samtidig kan man jo ikke tvinge folk til å kle av seg. Det vil hele tiden være en balansegang. Vi har ingen ferdige løsninger, men må hele tiden ta disse diskusjonene, sier Roald.

Ny tolking

Minoritetsavisa Utrop hadde tidligere i høst et intervju med tre muslimske kvinner som pleier å ringe inn til fjernsynsprogrammer hvor de kan stille spørsmål til muslimske lærde om hva som er «forbudt» (haram) og «tillatt» (halal) i islam. En av kvinnene Hoodo Ali fortalte at hun for noen år siden kjøpte bolig og bil med lån fra banken. Men da hun fikk vite at lån med renter var «haram», valgte hun etter råd fra en saudiarabisk lærd å selge alt. Nå leier hun isteden.

Roald reagerer på slike spørretjenester på fjernsyn og internett, fordi disse lærde ikke er i kontakt med den virkeligheten som innringerne lever i.

- Jeg mener det er feil, og det er viktig å si at det er mange som ikke gjør det på den måten i dag. Tvert imot er Koranen og hadithene blitt lettere tilgjengelig for folk gjennom CD-rom og internett, og det er blitt stadig vanligere at folk selv ser hva som står der, og så trekker de sine egne konklusjoner ut ifra sin virkelighet, sier Roald.

Hun velger å være optimist.

- Islam har ikke gått igjennom den samme historisk-kritiske tradisjonen som kristendommen, men dette er i full gang nå. Gamle tolkinger og forestillinger blir rykket opp med roten, sier Roald.