Statlig sløsing
- I den politiske retorikken og i kampen mellom ulike politiske retninger om velgernes gunst skjer det ikke så sjelden at motstridende retninger er komfortable med å havne i posisjoner og motsetningsforhold som ikke nødvendigvis er særlig dekkende for de reelle forholdene. Et slikt eksempel er bildet av statsminister Jens Stoltenberg som en effektiv kostnadskutter, mens for eksempel venstresida oppfattes som en kraft som bare er opptatt av å øke utgiftene. Noe kan det vel være i dette motsetningsparet, men sannheten er at ingen politisk retning har bidratt mer til økning av statens utgifter enn høyresida og den delen av Ap som har satt sin lit til at markedsorientering skal løse alle den moderne statens problemer.
- Sykehusreformen, som Stoltenberg I-regjeringen vedtok i 2001, har for eksempel vært en av de mest kostnadsdrivende reformene i nyere norsk historie. Utgiftene til helseformål har eksplodert. I 2008 brukte vi 60 milliarder kroner mer på helsetjenester enn for bare seks år siden da sykehusreformen ble innført. Den storstilte Nav-reformen har på samme måte ført til en offentlig utgiftseksplosjon. Høyt innannonserte statlige og kommunale reformer, der virksomheter skal slås sammen, innfusjoneres, gjerne kombinert med innskrenkninger, slår også ut i kostnadsøkninger på andre områder. En studie fra Frisch-senteret om nedbemanningene i sykehussektoren, som Aftenpostens Johnny Gimmestad nylig refererte til, viser for eksempel at sykefraværet og tendensen til å ende opp som langvarige trygdebrukere stiger markant.
- Til tross for at hensikten med å innføre mer markedsstyring i offentlig forvaltning er økt effektivitet og kostnadsbesparing, er det det motsatte som skjer. SVs rapport om New Public Management viser at denne politikken koster over 12 milliarder kroner, som i stedet kunne vært brukt på å gi befolkningen bedre skoler, eldreomsorg og andre offentlige tjenester. Så hvis man først skal peke på de største sløserne og kostnadsdriverne i offentlig sektor, så er det motsatt av det mange tror, de som gjennom de siste tiårene har stått i spissen for å markedsutsette den norske staten.
