Den 27. januar innsettes den konservative storfarmeren Porfirio «Pepe» Lobo som ny president i Honduras etter valget i november, som var preget av massiv boikott, overdreven statlig maktbruk og fravær av internasjonale observatører.

Valget ble arrangert av regimet som tok makten i sommer, da president Manuel «Mel» Zelaya ble styrtet i et militærkupp, i håp å bli kvitt regimets internasjonale pariastatus. Kun et fåtall land - med USA - i spissen har anerkjent det gjennommilitariserte valget.

Norge har uttalt at valget ble utført «under uvanlige forhold» men at man likevel håper at det kan bidra til «stabilitet» i Honduras, som har vært i en politisk krise siden kuppet den 28. juni.

Men innen to uker hadde gått etter valget hadde ytterligere to demokratiaktivister blitt drept. Én av dem ble funnet fredag - uten hode.

Grotesk drap

Liket til Santos Corrales García, som var medlem i bevegelsen Den nasjonale motstandsfronten mot kuppet, ble oppdaget fem mil utenfor hovedstaden Tegucigalpa, under en uke etter at han hadde blitt tatt av fem personer kledd i uniformene til etterforskingsorganet DNIC og utstyrt med automatvåpen av typen Galil og 9 mm-pistoler.

- Liket til Santos Corrales García ble funnet ved Talanga fredag og hodet hans har fortsatt ikke dukket opp, sier Andres Pavon, leder i menneskerettsorganisasjonen Codeh, ifølge tv-kanalen TeleSUR.

Pavon forteller at Corrales hadde blitt torturert, trolig slik at han skulle oppgi opplysninger om motstandsbevegelsen. Andre aktivister som har blitt arrestert har fått føtter og hender bundet før de ble ført til hemmelige forhørsceller med svarte poser over hodene, ifølge Pavon.

I en kunngjøring fra Codeh fordømmer organisasjonen «den skrekkelige forbrytelsen», som de beskriver som «enda en i rekken» av groteske drap der likene bærer spor etter tortur «som avskjæring av tunge og ører». «Hensikten med denne lavintensitetsaggresjonen er å skape kollektiv frykt,» fastslår Codeh.

Kidnappet, banket og skutt

Søndag ble en annen aktivist, Walter Trochez, skutt på åpen gate fra en forbipasserende bil i Tegucigalpa. Han ble brakt til sykehus men døde av skadene. Trochez, som også var en ledende homoaktivist i Honduras, hadde sluttet seg til kuppmotstanden og blant annet dokumentert sikkerhetsstyrkenes overgrep mot demonstranter i kjølvannet av kuppet.

Den 4. desember ble Trochez tvunget inn i en varebil av fire maskerte menn. De slo ham gjentatte ganger i ansiktet med en pistolkolbe, mens de krevde svar om kuppmotstandere og truet med å drepe ham på grunn av hans deltakelse i motstandsbevegelsen.

Trochez, som ofte ble trakassert av politi og soldater for sin homoaktivisme, slapp unna fra kidnappingen for så å bli drept få dager seinere. Amnesty International krever en umiddelbar gransking av drapet, og uttrykker sin frykt for at mordet kan være «et tegn» på at det vil skje en forverring av menneskerettssituasjonen framover i Honduras. Minst 28 medlemmer av demokratibevegelsen har blitt myrdet siden kuppet, mens sikkerhetsstyrkene har gjennomført rundt 5000 arrestasjoner.

Kuppet i Honduras i sommer møtte bred internasjonal fordømmelse, også fra Norge. Nå ber demokratiaktivistene at omverdenen ikke gir kupptilhengeren Porfirio Lobo legitimitet. Ifølge valgnemnda i Honduras var valgdeltakelsen på 49 prosent, mens kuppmotstanderne anslår at 65-70 prosent unnlot å stemme. Lederen i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) har uttalt at «et valg utsletter ikke av seg selv den tvungne avsettelsen av den konstitusjonelle presidenten».

«Uvanlige forhold»

Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet om Norge anerkjenner valget og Lobo, men fikk som svar at norske myndigheter kun anerkjenner stater, ikke valg og statsledere.

I begynnelsen av desember uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) at han beklaget at uroen i Honduras hadde medført «en valgprosess under uvanlige forhold». «Norge håper likevel at valget kan bidra til stabilitet i landet, selv om mange oppfattet valget som illegitimt og flere av kandidatene boikottet valget», het det i pressemeldingen.