- Journalistyrket er i ferd med å forandre seg betraktelig, sier Jo Bech-Karlsen ved Handelshøyskolen BI.

Skolen har nå lagt om journalistutdanningen sin, og fokuserer nå vel så mye på det å drive som selvstendig næringsdrivende som det å drive med journalistikk:

- Mange journalister vil måtte være entreprenører og starte egne arbeidsplasser, særlig gjelder dette dem som skal jobbe innenfor nettmediene. Den nye medievirkeligheten betyr at studentene våre må kunne langt mer enn å mestre det journalistiske håndverket, men også lære seg forretningsdrift og tilegne seg stor bransjekunnskap, forteller Bech-Karlsen, som er leder for journalistutdanningen ved BI.

Få faste jobber

Dagens Næringsliv kunne i går melde om en bransje i krise: over 400 norske journalister har mistet jobben i 2009, og tar man med alle varslede kutt, kommer ytterligere 1600 stillinger til å være borte innen utgangen av 2012.

- Bakgrunnen er de voldsomme endringene som har skjedd i mediebransjen de siste to-tre årene, forteller Jo Bech-Karlsen.

- Egentlig har hele 00-tallet vært preget av omfattende strukturelle endringer i mediene, men finanskrisa påskyndet utviklingen ytterligere. Det betyr at vi på journalistutdanningen på BI nå ser for oss at bare halvparten så mange vil være fast ansatt i mediehusene om kort tid, som det var på begynnelsen av dette tiåret.

For få år siden satset flere av de store mediehusene på flermedialitet - og gjennomførte i den forbindelse flere kostbare prosesser med utbygging av egne radiokanaler, nett-tv og lokal-tv-sendinger.

De fleste av disse satsningene er nå avviklet, og medarbeiderne sagt opp.

- De endingene vi har sett de siste tre årene, er overraskende. Dette er en klar strategisk endring, den kom brått på oss og er sannsynligvis mye på grunn av finanskrisa, forteller Bech-Karlsen.

Dansk løsning

Også i Danmark står redaktører og journalister og stirrer utrolig på horisonten.

Det har blitt flere om beinet, samtidig som beinet stadig blir magrere.

Derfor knyttet det seg store forventninger til det danske mediestøtteutvalgets rapport, som til slutt forelå tidligere denne høsten.

- Vi foreslår å gi pressestøtten ikke bare til de etablerte avisene og etermediene, men også til enkeltjournalister, forteller Anker Brink Lund, professor i medieledelse ved Copenhagen Business School.

- Vi har 135 millioner danske kroner, og dem deler vi ut basert på søknader fra institusjoner, grupper og enkeltpersoner. Dersom den blir vedtatt, kommer den nye ordningen blir iverksatt i 2012.

- Hvordan har dansk offentlighet reagert på forslaget?

- Blandet - og ikke etter partiskillelinjer. Dagspressen er skeptisk, mens spesialmedier og nettplattformer er begeistret, forteller Lund til Klassekampen.

Om forslaget kommer til å plukkes opp av det norske mediestøtteutvalget, er foreløpig usikkert.

Utvalget skal levere sitt forslag innen utgangen av 2010, men holder foreløpig kortene svært tett til brystet.

- Det er nettopp en slik ordning jeg har etterspurt, sier journalist Erlig Borgen.

- Pressestøtteutvalget bør munne ut i at deler av pressestøtten skal gis til enkeltprosjekter. Flere journalister bør få arbeidsstipender, slik kunstnere får, mener Borgen, som selv har mottatt pengestøtte fra Fritt Ord siden 2002.