Åtte afghanske politifolk ble drept da en gruppe fra Hezb-i-Islami gikk til angrep på stasjonen deres langs den viktigste forsyningsveien gjennom den nordlige Bahglan-provinsen natt til mandag. Angrepet fant sted i Baghal-e-Markzai som ligger i utkanten av provinshovedstaden med samme navn, og kommandanten for angrepet skal ha blitt drept, opplyser en politioffiser til det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

Hezb-i-Islami blir ledet av veteranen fra krigen mot Sovjets okkupasjon, tidligere statsminister Gulbuddin Hekmaytar som nå er alliert med Taliban.

Uro i nord

Baghlan ligger sør for provinsen Kunduz, der mye av forsyningene til okkupasjonsstyrkene fra USA og Nato blir kjørt inn fra de tidligere sentralasiatiske sovjetrepublikkene. Kunduz var åstedet for det amerikanske bombeangrepet mot to kaprede tankbiler i begynnelsen av september i år, der over 50 sivile ble drept.

Fem av ni distrikter i provinsen har glidd over i Talibans hender i løpet av det siste året. Pashtunerne, folkegruppen som Taliban sokner til, utgjør vel 40 prosent av befolkningen her.

Provinsguvernør Mohammad Akbar Barakzai mener at politistillingen ble angrepet fordi den skal beskytte kolonnene med Nato-kjøretøy på hovedveien til Kabul. Angrepet er det kraftigste i Bahglan siden USAs invasjon, og en indikator på at angrepene langs forsyningsrutene vil bli trappet opp når USA sender 30.000 nye soldater til Afghanistan.

Bygger ut forsyningsruter

USA har bygd ut Northern Distribution Network (NDN) gjennom Sentralasia etter at Taliban og andre grupper trappet opp angrepene på forsyningsrutene gjennom Pakistan i 2008, over Peshawar og gjennom Khyber-passet i nord og over Chaman i Baluchistan i sør.

Marsjorderen er allerede gitt til 16.000 US Marines, og den første kontigenten i den nye opptrappingen er ventet til Afghanistan i slutten av uka. USAs forsvarssjef, admiral Mike Mullen, er for tida i Kabul for å forberede ankomsten.

Sentralasia

Det hvite hus og Pentagon ser nå Sentralasia som viktig for operasjonene i Afghanistan. Sjefen for USAs sentralkommando, general David Petraeus, mener at de økonomiske gevinstene av å være transittland for krigsforsyningene og utsiktene til å bedre landenes transportnett gjør at de sentralasiatiske myndighetene er villig til å ta risikoen med at USA trapper opp NDN.

For Usbekistan har dessuten interessen for å inngå avtaler med flere Nato-land, deriblant Norge, brutt ned den internasjonale isolasjonen som landet var utsatt for.

Vel tretti prosent av USAs krigsforsyninger går nå gjennom NDN. Dette vil øke med opptrappingen som president Barack Obama har varslet. Det skorter imidlertid ikke på faresignaler om at USA kan spre sikkerhetsproblemene i Afghanistan til landets sentralasiatiske naboer.

Trekker inn andre land

Angrepene i Kunduz og Baghlan viser at NDN har blitt angrepsmål. Angrepene kan spre seg til Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan hvor det fins både radikale islamister som er mer eller mindre i ledtog med Taliban, og kriminelle bander som ser nye inntektskilder ved siden av narkotikatrafikken.

Tankbilene som ble kapret i Kunduz kom fra Tadsjikistan, og Taliban har spredd sin innflytelse i nordområdene, også i grensedistriktene.

Pentagon mener at de sentralasiastiske regimene må inngå tettere samarbeid med USA dersom NDN skal lykkes. Det inngår i strategien til USAs og Natos øverstkommanderende, general Staanley McChrystal.

«Afghanistans nordlige naboeer har vedvarende interesser og innflytelse over særskilte deler av Afghanistan. De følger mål som ikke nødvendigvis faller sammen med ISAF-oppdraget,» skriver MCChrystal i sitt strateginotat fra september.

«ISAFs Northern Distribution Network og logistikknutepunkter er avhengig av støtte fra Russland og sentralasiatiske stater og gir dem muligheten til å handle enten som ødeleggere eller positiv påvirkning.»

Harde regimer

Pentagon synes derimot ikke å være opptatt av den omfattende statlige og private korrupsjonen i Usbekistan, Kirgisistan og Tadsjikistan når det gjelder kontrakter. Frykten er at opptrappingen vil gi korrupsjonen flere bein å gå på og vil styrke lokale eliter.

Det har allerede skjedd en markant demping av USAs kritikk om manglende demokrati i regionen. Presidentvalget i Kirgisistan i juli forløp nærmest i taushet fra amerikansk hold. Dette blir satt i sammenheng med Manas-basen.

I stedet øker den militære bistanden til regimene, blant annet med henvisninger til truslene mot NDN.

Øker presset på Pakistan

General Petraeus la ytterligere press på Pakistan under en sikkerhetskonferanse i Bahrain i helga. Generalen roste den pakistanske offensiven i grenseområdet Sør-Waziristan, men la til at «det ville være svært hjelpsomt om det i tillegg blir lagt press på ledelsen for de elementene som skaper problemene i Afghanistan». Det er ikke nok å angripe Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP), framholdt Petraeus.

I helga var det trefninger i grenseområdet Kurram. Ifølge Pakistans utenriksminister Shah Mehmood Qureshi er 600 talibanere blitt drept i Sør-Waziristan.

Den politiske striden rundt amnestiloven som blant annet omfatter innenriks- og forsvarsministeren skaper uro i Islamabad.

Blir i lang tid

På rekke og rad benyttet forsvarsminister Bob Gates, utenriksminister Hillary Rodham Clinton og nasjonal sikkerhetsrådgiver, general James L. Jones, forrige uke til å snakke ned en mulig innledende tilbaketrekking fra Afghanistan i juli 2011.

- Vi har strategiske interesser i Sørasia som ikke skal måles etter tidsfrister. Vi kommer til å bli i regionen i svært lang tid, sa Jones til CNNs «State of the Union».