København
- «Folkeretten kan bidra til å forklare hvorfor de globale miljøproblemene er så alvorlige som de er,» sier Nicolai Nyland til forskningsmagasinet fra Universitetet i Oslo, Apollon. Han disputerte nylig for doktorgraden ved Det juridiske fakultet i Oslo. Nyland mener folkeretten, altså hver enkelt stats råderett over naturressursene, ikke tar tilstrekkelig hensyn til at de globale miljøødeleggelsene er summen av små, tilsynelatende harmløse, nasjonale miljøpåvirkninger. Nylands arbeid reiser en interessant diskusjon om hva som skal til for å sikre en mer bærekraftig utvikling. Samtidig er det grunn til å påpeke at det internasjonale avtalesystemet, som nå diskuteres på FNs klimakonferanse i København, også har sine svakheter, fordi det som regel er de store og dominerende landene, i dette tilfellet de største forurenserne, som setter rammene for hva slags avtale det er mulig å komme fram til.
- Dagens modell for å løse klimaproblemet er basert på markedsmekanismer, der tanken er at internasjonal handel med klimakvoter skal være et slags selvregulerende system som skal drive klimagassutspillene ned. Dette systemet ble drevet fram, blant annet av Norge, for å hindre utslippsbegrensninger hjemme. James E. Hansen, sjef for NASA Goodard Institute, oppfordret nylig til å droppe hele klimaavtalen i København fordi den hviler på kvotehandel. Det er ennå ikke blitt bevist at denne typen mekanismer fører til noen reduksjon i de globale utslippene av drivhusgasser. En bedre avtalemodell er hvis hvert enkelt land forplikter seg til en prosentandel utslippsreduksjon. De rikeste landene bør selvfølgelig ta den største andelen, fordi de har størst økonomiske ressurser.
- I stedet legger dagens system, som USA og EU står i spissen for, opp til å legge de største byrdene på u-landene, fordi det er mest «kostnadseffektivt». Som et resultat av disse konfliktene, marsjerte i går de afrikanske landene ut av konferansesalen i København i protest mot denne asymmetrien. De internasjonale maktforholdene gjør det vanskelig å komme fram til en god, balansert og effektivt avtale, basert på prinsippet om at alle må bidra i forhold til sine egne forutsetninger.
