Over 40 internasjonale oljeselskaper flokket seg i Bagdad i helga der de deltok i en historisk budrunde for å sikre seg tilgang på noen av de største oljefeltene i verden.

Lørdag ble det klart at norske Statoil, sammen med det russiske oljeselskapet Lukoil, har sikret seg retten til å utvinne kjempefeltet West Qurna-2 i Sør-Irak.

- Det er et av verdens største felt. Sånn er det. Dermed er det veldig interessant å komme inn på, sier Statoil-talsmann Kai Nielsen til Klassekampen.

Statoil og Lukoil har dermed danket ut rivalene i det malaysiske Petronas, britiske BP og Kinas CNPC, samt franske Total i knivingen om det lukrative feltet som er kjent som et såkalt «supergigantfelt».

- Skal dette feires på huset?

- Nei, det skal det ikke. Men det er nok mulig at noen klapper hverandre på skuldrene for dette, sier Nielsen, som har beskrevet Irak som «selve indrefileten» for internasjonale oljeselskaper.

Bomber og okkupasjon

West Qurna-2 anses som den største premien i den omstridte budrunden i Bagdad, som ble gjennomført få dager etter at over 120 mennesker ble drept i bombeaksjoner i byen.

Åpningen av Iraks vitale oljesektor skjer i en okkupasjonstilstand og uten en ny, nasjonal oljelov på plass i Irak. Tidligere forsøk på å få godkjent loven har møtt kraftig motstand, blant annet av irakere som mener den åpner for plyndring av det som er verdens tredje største oljereserver.

I den nye Irak-avtalen vil Statoil ha en andel på 15 prosent, mens Lukoil kommer til å ha 85 prosent. Disse selskapenes andeler vil reduseres noe når et irakisk selskap tar over 25 prosent.

- Vi har målt denne avtalen opp mot andre investeringsmuligheter vi har, og dette nådde opp til vårt avkastningskrav, sier Kai Nielsen i Statoil.

- Noen vil hevde at dere blir krigsprofitører, hva sier du til dem?

- Nei. Nå er det blitt valgt en regjering i Irak som er anerkjent av FN og av norske myndigheter, og det forholder vi oss til.

Budrunden i Bagdad ble avholdt i oljedepartementet med tungt bevæpnede sikkerhetsstyrker rundt lokalene. Representanter for oljeselskapene la konvolutter med sine bud i en stor glassbolle, forklarer Nielsen.

- Vil skape stor misnøye

Oljeforsker Helge Ryggvik ved Universitetet i Oslo stiller seg svært kritisk til Statoils Irak-eventyr. Han mener regimet i Irak mangler reell legitimitet blant irakere og at helgas utdeling av oljekontrakter er omstridt.

- Det er veldig sterk motstand mot dette i Irak, en motstand som går på tvers av mange skillelinjer. Det er en grunn i seg selv for å ikke gå inn. Det er fremdeles sånn at Irak er under okkupasjon: Det betyr at Statoil går inn og skaffer seg oljekonsesjoner på okkupasjonens betingelser, sier Ryggvik til Klassekampen.

- Det er store og omfattende tildelinger som foregår nå, og det vil få store sosiale konsekvenser. Gitt at konsesjonene kommer opp og stå dreier det seg om at et stort antall utenlandske oljeselskaper kommer inn i nøkkelposisjoner i nøkkelfelt i Irak, der oljeindustrien historisk har vært relativt nasjonalt kontrollert. Dette vil garantert skape stor sosial misnøye, tror forskeren.

Da Klassekampen intervjuet Iraks tidligere oljeminister Issam al-Chalabi i oktober, sa han at statsminister Nouri al-Maliki og hans oljeminister forsøkte å omgå kritikerne i parlamentet med hensyn til en ny oljelov for Irak.

- Olje- og gasskomiteen insisterer på at utkastet til den nye oljeloven og kontraktene skal gå gjennom nasjonalforsamlingen i henhold til loven. Dette er avgjørende for framtidige generasjoner. En kan ikke tillate at dette blir bestemt av to personer, Maliki og oljeminister Hussein Shahristani, sa al-Chalabi.

En annen kritiker, lederen for det uavhengige irakiske oljearbeiderforbundet IFOU, Hassan Jumaa al-Assadi, har direkte advart Statoil mot å etablere seg i Irak.

- Forbundet vårt vil ikke gi Statoil rett til å utføre noen form for aktivitet her, sa al-Assadi til Klassekampen for to år siden.

Frykter ikke risiko

Statoils Kai Nielsen forteller at selskapet «følger med meget tett» på sikkerhetssituasjonen i Irak, blant annet gjennom «sikkerhetsfolk som har oversikt over situasjonen».

- Vi ville ikke ha sendt folk ned med mindre vi følte at vi kunne håndtere sikkerhetssituasjonen som er, sier Nielsen. Statoil-talsmannen frykter heller ikke at avtalen i Irak kan bli gjort ugyldig i framtida, til tross for at mange beskriver de juridiske forholdene i Iraks oljesektor som uavklarte.

- Vi har ikke vurdert risikoen for dette som så stor at vi burde holde oss utenfor, sier Nielsen.

Norske DNO var det første utenlandske selskapet som begynte å utvinne olje i Irak etter USAs invasjon i 2003. Mens DNO har forholdt seg til de kurdiske myndighetene i Nord-Irak, har Statoil lenge jobbet for å bygge gode relasjoner til regimet i Bagdad, både direkte og gjennom sin deltakelse i Irak-prosjektet i miljø- og utviklingsminister Erik Solheims Olje for utvikling-program, slik Klassekampen har skrevet tidligere.

©Information

Oversatt av Lars Nygaard